For ganske nøyaktig to år siden forsvarte Kari-Anne Fange doktoravhandlingen «Essays om det norske sluttbrukermarkedet for elektrisitet» ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Ås.
Hun er førsteamanuensis ved institutt for økonomi, innovasjon og samfunn på Høgskolen i Østfold på Remmen, og kan kanskje hjelpe oss å forstå sammenhengene.
Ifølge Kari Anne snakker vi om geopolitiske forhold og internasjonal politikk. Her handler det om Aremark nå, men det er en del av noe som er så veldig mye større. Og det gjør det så komplisert, sier hun.
«Energi i dag handler om også om tid, og en stadig kortere tidsramme å handle innenfor.
Dette er prekært på ganske kort sikt. Vi har forpliktelser allerede i 2030, og innen det må Norge dokumentere at vi har redusert våre CO₂-utslipp med så og så mye», sier Kari Anne
Fange referer til Paris-avtalen, som for Norges del trådte i kraft i november 2016. Norge forplikter seg til å redusere utslippene av klimagasser med minst 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990.
Ifølge Kari Anne er vindkraft ett av kortene vi har på hånda, og en mulighet vi har. Vi har havvind og landbasert vind, og det har vi hatt i mange år, hvor landbasert vind er et billigere alternativ, oppsummerer hun.
Kari Anne påpeker at dette er en utvikling man er fri til å mislike, men det vitenskapelige grunnlaget omkring klimakrisen har også lovfestet våre forpliktelser i Norge.
«Klimaloven stadfester Norges forsterkede klimamål for 2030, og klimamålet for 2050. Loven utgjør rammene for norsk klimapolitikk, og skal fremme gjennomføringen av omstillingen til et lavutslippssamfunn med mål om at utslippene i 2050 reduseres med 90–95 prosent», sier Kari Anne. Det er ambisiøst. Når noe må ut, skal noe inn. Kraftbehovet er økende, men det er ikke tilgangen.
«Vi snakker om å unngå en negativ kraftbalanse. Nå sier prognosene at om ikke så altfor lenge så har vi et kraftunderskudd. I noen perioder produseres det for lite strøm til å dekke etterspørselen i Norge. Da må vi enten rasjonere eller importere strøm fra utlandet», sier Kari Anne.
«Det meste av potensialet i vannkraftproduksjon er utnyttet allerede. Fra et overordnet perspektiv er det garantert andre tiltak som hadde vært mer skånsomt. For eksempel effektivisering av eksisterende vannkraftverk, gjennom tekniske nyvinninger eller revisjon av eksisterende konsesjonsvilkår slik at et eksisterende kraftverk kan produsere mer strøm», sier Kari Anne.
Hun viser også til at privatforbruket har blitt redusert betydelig. I en statistikk fra SSB ser man at energiforbruk i husholdninger og fritidshus går betydelig ned. Det er i stor grad på grunn av teknologiske nyvinninger, sier hun.
Det er ifølge Kari Anne viktig å være klar over at elektrisitet er ferskvare, og lagringsmulighetene begrenset.
Hele intervjuet kan leses i Halden Arbeiderblad.