Bærekraftsrapportering

Bærekraftsrapportering

Høyskolelektor Asbjørn Pedersen ved Institutt for økonomi, innovasjon og samfunn som også er Generalsekretær i Norges kemner- og kommuneøkonomiers forbund skriver i novemberutgaven av tidsskriftet Kommunaløkonomi om Bærekraftsrapportering.

 

Høyskolelektor Asbjørn O. Pedersen

Bærekraftsrapportering

Første obligatoriske rapportering under EU Taksonomien er rettet mot finansielle
institusjoner og i EU var satt til 31. desember 2021. Det skal rapporteres på aktiviteter
som bidrar til klimagassreduksjon og klimatilpasning. Store selskaper derimot,
måtte rapportere for regnskapsåret 2021 gjennom deres års-rapportering i løpet av 2022.
For å kunne anses som bærekraftig må en økonomisk aktivitet i henhold til taksonomien bidra til et eller flere av EUs seks miljømål:
• Begrense klimaendringer
• Begrense forurensning
• Beskyttelse av vann og marine
ressurser
• Klimatilpasning
• Sirkulær økonomi
• Beskytte økosystemer

Begreper som bærekraftig utvikling, vesentlighetsanalyse og klimaregnskap blir
stadig mer omtalt, og etterspørselen etter tilgjengelig ikke-finansiell informasjon øker. Dermed øker også etterspørselen etter bærekraftsrapporter, og bærekraftsrapportering
blir satt på dagsorden i et økende antall bedrifter. Dette bidrar også til vekst i ekstern verifisering av disse rapportene, kjent som attestasjon. Nå blir bærekraftsrapporteringen likestilt med finansiell rapportering.

Det finnes mange ulike rammeverk for bærekraftsrapportering, og Global
Reporting Initiative (heretter GRI) er det mest anvendte i det europeiske og det norske næringslivet (Revisorforeningen,2022b). GRI består av standarder for bærekrafts-rapportering som inneholder krav, anbefalinger og veiledninger for hvordan man
skal rapportere på ikke finansiell informasjon (Ellefsen, 2019). Det er frivillig å
rapportere i henhold til GRI, men dersom man hevder å gjøre det, må rapporterings-kravene overholdes. Rapporteringskraveneer obligatoriske, mens anbefalingene er
frivillige. Formålet med å benytte slike standarder er å ha et felles rapporteringsspråk som gjør det lettere å gi brukernyttig informasjon og kommunisere konsekvenser av
virksomheters påvirkning på tvers av selskaper og bransjer. Det gjør bærekraftsrapporter mer standardiserte og sammenlignbare (Ellefsen, 2019). Dermed blir det også lettere å vurdere hvorvidt den ikke-finansielle informasjonen er pålitelig og korrekt, og revisorer i ulike revisjonsselskap vil ha likere forutsetninger for å gjennomføre attestasjoner.

I mai 2023 ble NOU 2013:15 om bærekraftrapportering lagt fram. Denne offentlige utredningen handler om hvordan EUs direktiv om bærekraftsrapportering skal tas inn i norsk rett. EU- direktivet om bærekraftsrapportering (CSRD) stiller omfattende krav til selskapers rapportering. 

-Høgskolelektor Asbjørn O. Pedersen (Kommunal økonomi, nr.9

Publisert 23. nov. 2023 17:16 - Sist endret 23. nov. 2023 17:48