Hensikten med bygningsenergidirektivet er at den europeiske bygningsmassen skal bruke mindre energi. Direktivet vil blant annet legge føringer for blant annet energikarakterene til hus og bygg. Energikarakterene går fra A til G og gir et bilde av
energistandarden i huset. En god energikarakter, betyr at boligen bruker lite energi og har lite klimautslipp. Alle i energiklasse F og G skal løftes en karakter opp, er det siste som er i spill. I 2050 skal alle bygg være nullutslipp. Dette i motsetning til det som først ble foreslått, nemlig at også de med bedre energikarakter skal opp.
Har du et hus med dårlig energikarakter, er du på ingen måte alene. Hele 28,5 prosent har energikarakter G i Norge, kun 0,82 av norske boliger har energiklasse A, kommer det fram av Enovas statistikk. Et hus, som er bygget i 1960, vil trolig få en regning
på et sted mellom en halv million til halvannen million kroner. Kravene i Norge vil nok være mer omfattende enn for resten av Europa, ettersom det er kaldere her opp enn andre steder. Ifølge et anslag fra Byggstart.no vil det koste 2.500 kroner per kvadratmeter å etterisolere vegger.
Hva er konsekvensene for deg og meg hvis vi ikke energieffektiviserer?
Da vil man bruke EU taksonomien som en brekkstang, som er et klassifiseringssystem for finans. Den politiske innretningen krever at en viss andel av for eksempel en banks lån skal være grønne, det vil si at du må ha høy energikarakter for å få lave renter. Har du ikke en høy energimerking vil du mest sannsynlig måtte betale en høyere rente på de såkalte «brune låna».
-Høgskolelektor Asbjørn O. Pedersen (Kommunaløkonomi, nr 9, 2023)