I mange kommuner står en i dag foran store investeringer i vann og avløp, investeringer som er av interesse blant annet som følge av hvordan investeringene finansieres. En kommune har hjemmel for å kreve inn vann- og kloakkgebyrer samt renovasjonsgebyr fra brukerne for å betale for investeringer i renovasjon, vann- og avløpsnett (VAR-området). Selvkost er den totale kostnadsøkningen en kommune påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste, for eksempel innenfor VAR området. Selvkost er samtidig den høyeste pris en kommune kan beregne seg for en tjeneste og innebærer at en kommune ikke kan tjene penger på gebyrbelagte tjenester. Kommunens adgang til å kreve brukerbetaling etter selvkostprinsippet er hjemlet i lov og forskrift for den enkelte selvkosttjeneste. For noen tjenester er det krav om at gebyrene skal dekke selvkost. Disse reglene bygger på prinsippet om at kostnaden ved tjenesten som ytes i dag, skal dekkes av de brukerne som drar nytte av tjenesten. Dette er også omtalt som generasjonsprinsippet eller det finansielle ansvarsprinsipp. Selvkost gir forskjeller i pris på tjenester i mellom kommuner nettopp fordi kostnadsgrunnlaget er forskjellig kommunene imellom. I artikkelen diskuteres momenter som taler for og mot selvkostprisnippet.