Husholdningers tilknytning til boligmarkedet varierer over tid og mellom livsfaser. Som ung voksen i etableringsfasen, eller som student, er leie en dominerende boform. Som pensjonist med vondt for å gå i trapp er leilighet med «alt på en flate» og i blokk med heis ofte en nødvendighet. Mellom disse ytterpunktene ligger mange ulike boligkarrierer. Felles for de fleste er at eie dominerer som boform.
I Østfoldbyene (som i store deler av resten av landet) leier om lag 20 prosent av husholdningene bolig, bortsett fra i Halden der leieandelen er 25 prosent. At Halden er en studentby kan bidra til høyere leieandel, men er ikke hele forklaringen. Hovedforklaringen på den høyere leieandelen i Halden er å finne i sosio-økonomiske forhold knyttet til at mange husholdninger har en relativt svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Lave inntekter svekker muligheten for å lånefinansiere boligkjøp og holder flere tilbake i leiemarkedet. Statistisk sentralbyrås statistikk for husholdningers boforhold fordelt på bo-status og inntektsforhold viser enkelte interessante likheter og ulikheter i andelen husholdninger som leier bolig i Halden, Sarpsborg, Moss og Fredrikstad.
Tallene for 2020 viser for eksempel at andelen sosialhjelpsmottakere som leier bolig er omlag 70 prosent i alle byene med unntak av i Moss. For husholdningene med de høyeste inntektene er også leieandelen relativt lik i de fire byene, så disse er ikke representert i figuren. Ser vi etter kategoriene der en høyere andel husholdninger leier bolig i Halden finner vi at andelen er spesielt høy blant husholdninger med høy gjeldsbelastning (gjeld/inntekt). Dessuten ser vi at andelen er høyere i den laveste inntektskvartilen og at leieandelen blant mottakere av bostøtte er høyest i Halden sammen med Fredrikstad. Blant sosialhjelpsmottakere er andelen lavere i Moss enn i de tre andre byene.
Da et av kriteriene for å få bostøtte er knyttet til husholdningers inntekt er gruppen husholdninger med lav inntekt og gruppen som mottar bostøtte nært korrelert. Høy gjeldsbelastning behøver imidlertid ikke å være knyttet til lav inntekt, da også husholdninger med høy inntekt kan ha mye gjeld. I Halden har imidlertid en stor del av husholdningene med høy gjeldsbelastning lav inntekt. Selv om husholdningene i disse tre kategoriene er nært korrelert gir de rom for å trekke frem litt ulike forklaringsfaktorer for at andelen husholdninger som leier bolig i Halden er høy.
Lav inntekt begrenser mulighetene for å lånefinansiere boligkjøp. I Halden er både andelen uføre og andelen arbeidsledige relativt høye, samtidig som en relativt høy andel av de ledige er langtidsledige. Det er tendenser til at utenforskap reproduseres, også den som knyttes til arbeidsmarkedet. Isolert sett kan reprodusering av utenforskap gi ekstra utfordringer for de med lav inntekt når det gjelder det å bli boligeiere, for eksempel i forhold til det å finne kausjonister.
Det er interessant at leieandelen hos de med høy gjeldsbelastning er om lag 10 prosentpoeng høyere i Halden. Høy gjeldsbelastning hos de som leier er ikke knyttet til at de har tatt opp (for) høye boliglån i dag, men til annen gjeld. For noen kan dette være knyttet til tidligere boligkjøp som har gått galt, for andre til opptak av annen type gjeld som bl.a. forbrukslån. Lav inntekt over tid øker sannsynligheten for at en i enkelte situasjoner kan ha behov for å lånefinansiere forbruk.
At husholdninger med lav inntekt, og høy gjeldsbelastning, forblir leietakere kan også ha med utviklingen i boligmarkedet i Halden å gjøre. Boligmarkedet i Halden har over tid, kanskje med unntak av et par år, hatt en svakere utvikling enn i de andre Østfoldbyene. Et svakt boligmarked gir få muligheter til å lene seg på økte pantesikkerheter når banker skal vurdere søknader om boliglån, og derfor vektlegges gjeldsbetjeningsevne sterkere. Dette er jo en fornuftig utlånspolitikk ! - men en politikk som nok ikke har vært praktisert like strengt over hele landet. Det hele blir en slags ond sirkel, der en svak tilknytning til arbeidsmarkedet for en ikke-ubetydelig gruppe husholdninger gir en relativt svak utvikling i boligmarkedet noe som igjen gjør gjeldsbetjening avgjørende for å kunne eie bolig, og for de med lav inntekt er ikke denne noe å lene seg på i utgangspunktet. Muligheten for at husholdninger skal komme seg «ut av leiemarkedet» uten hjelp av kommunale myndigheter synes små, og påvirker situasjonen i Halden spesielt.
Eierlinjen står sterkt i boligpolitikken. I en situasjon der boligprisene stiger mer enn inntektsveksten i husholdningssektoren kan det være gode grunner til å se på alternative virkemidler, som f.eks. leie til eie modeller for å hjelpe grupper med å bedre sin tilpasning til boligmarkedet. Forskning viser at også Startlånsordningen kan øke muligheten for bærekraftig eie hos husholdninger med lav inntekt. For mottakere av bostøtte er overgangen til eie vist å ha privatøkonomiske gevinster. Det er forskjeller mellom kommuner både i forhold til omfanget slike virkemidler brukes, og hvordan virkemidlene praktiseres. Både løpetiden på slike lån, bruken av fastrente og fleksibiliteten i hver enkelt lånekontrakt varierer. Selv om det er finansiell risiko ved å eie, finner forskning betydelige gevinster av eie i form av f.eks. bedre skoleprestasjoner for barn som vokser opp i mer stabile boforhold enn hva leiemarkedet kan tilby. Tallene for Østfold viser variasjon i leieandel mellom byene når det gjelder gruppen som mottar bostøtte. Mens andelen er lavest i Moss, er den høyest i Halden. I områder med tendenser til vedvarende utenforskap for enkelte grupper av husholdninger kan omfattende og målrettede tiltak for å bryte gjensidig forsterkende prosesser i bolig- og arbeidsmarked være hensiktsmessig for å støtte opp om eierlinjen i boligpolitikken.