Med utgangspunkt i arbeidskapitalprinsippet ser artikkelen nærmere på regnskapsføring av både pensjon og lån i kommuneregnspaet. Arbeidskapitalprinsippet tilsier at all tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens og fylkeskommunens virksomhet skal fremgå av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme. I rammeverket legges til grunn at tilgang og bruk av midler i denne sammenhengen omfatter de transaksjoner og andre hendelser som innebærer endringer i kommunens arbeidskapital. Foruten utgifter og inntekter gjelder dette også urealisert tap på kommunens omløpsmidler og kortsiktige gjeld som følge av målingsreglene samt reversering av urealiserte tap.
I korte trekk er det endringer i kommunens bokførte arbeidskapital som skal regnskapsføres i drifts- eller investeringsregnskapet (bevilgningsregnskapet). Dette benevnes arbeidskapitalprinsippet. Det finansielle prinsippet som er lagt til grunn i kommuneregnskapet, innebærer at regnskapsresultatet skal vise differansen mellom ressurstilgang (inntekter) og ressursanvendelse (utgifter). Det betyr at drifts- og investeringsregnskapet samlet skal vise hvordan årets utgifter er finansiert. I korthet kan dette uttrykkes ved at fokus i kommuneregnskapet er på finansielle strømmer, og hvordan virksomheten er finansiert. Dette innebærer fokus på betalbare størrelser. Regnskapet reflekterer utgifter og inntekter. Årsregnskapet skal omfatte alle økonomisk midler som disponeres for året, og anvendelsen av disse. Avskrivninger er kostnader som ikke fører til disponering av finansielle midler. De kan derfor ikke inngå i kommunens regnskapsmessige resultat i dette systemet. Disse grunnleggende sammenhengene fungerer som en ramme for forståelsen av det kommunale regnskapssystem og for utvikling av god kommunal regnskapsskikk.