Professor Bjørnar Karlsen Kivedal har, sammen med Knut Are Aastveit, André Kallåk Anundsen og Erling Røed Larsen, gitt ut forskningsnotatet "Housing bubble scars" i Norges Bank Working Paper (13/2023) og Housing Lab Working Paper (2023-2). Klikk her for å gå til forskningsnotatet. Det er også omtalt i Finansavisen, se her.
Norsk sammendrag
Vi studerer arrdannelse, altså vedvarende økonomiske effekter, etter at en boligprisboble har sprukket ved å bruke data fra 3 089 amerikanske regioner (counties og county equvivalents) i perioden 1980 til 2019. Vi daterer først boligprisoppganger og -nedganger for hver region, og identifiserer deretter perioder med eksplosiv boligprisutvikling.
Ved å bruke en streng bobledefinisjon på dataene, observerer vi at sannsynligheten for å ha en boligprisboble øker når boligforsyningen er uelastisk -– altså når boligbyggingen har en treg og svak respons — og når det er enklere tilgang til kreditt.
Vi skiller mellom prisøkninger som er skyldes bobler og som ikke skyldes bobler i boligmarkedet. Bobler og ikke-bobler er knyttet til styrken og hastigheten på boligprisøkningene. Vi viser at det er regionale økonomiske arrdannelser etter førstnevnte.
Siden områder kan være forskjellige, og det er mulig at det er forskjellene som skaper de økomomiske arrene og ikke boligprisoppgangshastigheten, kjører vi analyser der vi kontroller for forskjellene mellom områder. Da vil sammenlikningen være epler-med-epler og ikke epler-med-appelsiner. Kontrollert for et sett med faktorer, inkludert regionfaste effekter, viser våre resultater at boligprisreduksjonene er større og regionale makroøkonomiske effekter er sterkere i områder der det var en boligprisboble. Sagt annerledes, når vi tar hensyn til alle særegenheter ved områdene, er det fremdeles slik at det å ha hatt brå og store boligprisøkninger får langvarige effekter etterpå i form av høyere arbeidsledighet og nedgang i husholdningenes inntekt.
(Dette sammendraget er hentet fra Housing Lab Working Paper Series)
