Menneskenatur på ville veier

Vi mennesker glemmer ofte at vi lever i den virkelige verden; et fenomen som kanskje er «menneskelig, aldeles for menneskelig». Til forskjell fra våre nærmeste nålevende primater (sjimpansene og bonoboene), lever vi mennesker i en indre verden som er fragmentert gjennom abstrakt kategorisering og ikledd en fargesprakende språkdrakt. Alt vi observerer i verden rundt oss kategoriseres og settes inn i en indre subjektiv meningsstruktur. Dette kan ha både fordeler og ulemper.

En hypotese, fremsatt av primatologen Tetsuro Matsuzawa, går ut på at menneskene gjennom de siste 5-7 millioner årene har gått i retning av (evolvert) symbolsk kunnskap på bekostning av hukommelse. Grundige vitenskapelig studier viser at sjimpanser har langt bedre korttidshukommelse enn vi mennesker har (Matsuzawa, 2001). Mens sjimpanser er flinke til å lære gjennom direkte observasjon, har vi utviklet sofistikerte evner til å lære å lære - og lære videre til andre - ved hjelp av en kombinasjon av vårt sinnrike konseptuelle apparat og de sosiale strukturene vi har laget rundt læringsprosessen.

Når ting går bra kan vi få til aktiviteter som vitenskap, innovasjon, samarbeid, og fredelig sameksistens innenfor komplekse sosiale strukturer. Men vi er også på mange måter sårbare. Vi er sårbare fordi våre spesielle styrke og store krefter har konsekvenser vi ikke alltid ser rekkevidden over. Vi fokuserer hva teknologien gjør for oss men ikke alltid hvordan den skader naturen vi er en del av. Vi distraheres av vår abstrakte indre verden og glemmer at vi er primater som er avhengig av vårt naturlig habitat. Men vi har flyttet ut av dette habitatet for generasjoner siden og flyttet inn i omgivelser av stål og glass og sement. Vi har neglisjert økosystemet som setter premissene for alt livet på kloden vår, oss inkludert.

Samtidig suges vi inn i en digital alternativ verden gjennom våre stadig smartere telefoner. Vi tilbringer tid på sosiale plattformer som ofte egentlig er temmelig usosiale, og hvor vi utsettes for en storm av konspiratoriske løgner og halvsannheter. Her kan uvitenskapelige løgner snike seg inn og korrumperer våre sårbare sinn, og skyve oss inn i en mental boble-verden som stadig trekker oss lenger vekk fra samfunnet, og enda lenger vekk fra naturen.

Referanser:

Matsuzawa, T. (2001). Primate origins of human cognition and behavior.  Springer-Verlag.

Nietzsche, F. (1996) [1880]. Human, All Too Human: A Book for Free Spirits. Translated by R. J. Hollingdale. Cambridge: Cambridge University Press.