Det siste året har vi jevnlig sett overskrifter som; «rekordhøye strømpriser», «nå stiger strømprisene» og «varsler sjokkpriser på strøm» i media.
Historisk sett har Norge hatt svært lave strømpriser sammenlignet med resten av Europa.
– Det er viktig å vite at vi som forbrukere har et handlingsrom og en påvirkningsmulighet ved for eksempel å bytte strømleverandør, forteller førsteamanuensis Kari Anne Fange ved Høgskolen i Østfold.
I januar i år tok Fange doktorgrad ved NMBU der hun blant annet evaluerte hvor godt strømmarkedet fungerer for oss som forbrukere, også kalt sluttbrukermarkedet.
Hør intervju med Kari Anne Fange i siste episode av podkastserien Forskningsprek:
Norge var et foregangsland
Den 1. januar 1991 innførte Norge en ny energilov, som gjorde oss til de første i verden til å åpne strømmarkedet.
Norge gikk fra å ha et regulert system delt inn i flere lokale kraftmarkeder med priser definert av myndighetene, til et marked åpent for konkurranse med kjøp og salg av elektrisk energi.
– Vi var pionerer i denne sammenheng, sier Fange.
Fange forteller at vi frem til 1990 hadde fått alt i en pakke. Kraftselskapene stod for produksjon, leveranse og nett, som er de tre komponentene som er hele kjeden.
– Dette var en stor endring som fikk stor internasjonal oppmerksomhet den gangen, forteller hun.
Et marked som er vanskelig å forstå
Doktorgradsavhandlingen til Fange viser at fra den første tiden etter at markedet åpnet opp og fler tiltak for å forenkle kjøp og salg var blitt innført, var vi som forbrukere likevel lite aktive i å bytte leverandør.
Kun 2 av 10 byttet strømleverandør i tiden etter endringene i strømmarkedet var innført.
– Det var rett og slett en modningsprosess som krevde tid å venne seg til, forteller Fange.
Kraftmarkedet i seg selv, er et komplisert marked. Det er ikke som å gå i butikken å handle en vanlig vare.
I starten var det teknisk umodenhet som skapte mye av hindringene for at det åpene markedet skulle føre til konkurransefordeler for kunder.
– Det var rett og slett ikke lett å bytte fra starten. I tillegg var det en høy bytteavgift, forteller Fange.
På slutten av 1990-tallet kom Konkurransetilsynet med en egen prissammenligningsside, og økt bruk av internett gjorde det etter hvert lettere for oss som forbrukere å se på denne sammenligningen for å finne beste leverandør.
I 1997 ble også avgiften for å bytte strømleverandør tatt bort. Noe som bidro til at markedskreftene til en viss grad begynte å få en effekt.
Er vi for trofaste?
Selv etter 30 år med et åpent strømmarked og innføring av en rekke forbrukervennlige tiltak, er det er fortsatt komplisert og vanskelig for folk flest å forstå strømmarkedet.
– Vi som forbrukere er ikke så aktive som vi både kunne og burde være, sier Fange.
Det relativt enkelt å starte et strømselskap, noe som har ført til flere leverandører, i tillegg til noen useriøse som kan ha bidratt til forvirring og usikkerhet for forbrukere.
– Min forskning sier ikke noe om den tiden vi erfarer nå. Men det vi opplever nå med skyhøye priser tror jeg helt klart har en skjerpende effekt på oss som forbrukere. Vi vil nok bli mer bevisst på hva vi selv kan gjøre for å kutte i prisene, tror forskeren.
I følge en undersøkelse Norstat har utført for Forbrukerrådet sier en av to at det er mer enn to år siden sist de byttet strømavtale. 15 prosent sier at de aldri har byttet. Mange av disse betaler trolig mer for strømmen enn de må, skriver Forbrukerrådet på sine nettsider.
Fange sier at dersom vi er for trofaste mot strømleverandørene og ikke bytter med jevne mellomrom, vil ikke markedsmekanismene fungere optimalt.
– Her trengs det mer kunnskap og bevisstgjøring om hvordan vi faktisk kan bidra til å påvirke, mener Fange.
Til hensikt å forvirre?
Fange tror at vi er såpass trofaste, fordi vi rett og slett ikke forstår hva strømtilbudet handler om. Vi vet ikke hva ord som for eksempel spotpris, kilowatt og påslag egentlig betyr.
– Vi blir rett og slett i handlingslammet oppi dette. På en side er det en vare i et marked som i andre markeder, men det kan likevel ikke sammenlignes fordi vi ikke snakker om en fysisk hyllevare som kan lagres. Det er an abstrakt ting som må brukes i det den produseres, forteller hun.
De ulike leverandørene opererer også med ulike begreper og produkter som gjør det vanskelig for oss som forbrukere å sammenligne tilbudene. Det er ikke så enkelt som at vi kan «sammenlikne epler med epler».
Forbrukerrådet etterspør stadig en forenkling og tilgjengeliggjøring av ulike kontrakter som strømleverandørene tilbyr forbrukerne.
– Det kan jo spekuleres i om strømleverandørene rett og slett har vært bevisste på å skape litt forvirring hos oss som forbrukere, sier Fange.
– Vi må være bevisste forbrukere og være klar over strukturelle forhold som ligger til grunn, slik at vi får et mer gjennomsiktig marked der vi ser hva vi betaler for, mener hun.
Vi har mulighet til å påvirke
– Under en normal situasjon, sett bort i fra det som skjer i Europa akkurat nå, så bør vi benytte det handlingsrommet vi faktisk har med å kunne velge strømleverandør og hva slags kontrakt vi inngår med leverandøren, mener Fange.
– Husholdningenes økonomi blir utfordret på en annen måte nå, med både økt boliglånsrente, økte matpriser og økte strømpriser. Håpet er at dagens situasjon gjør oss mer bevisste, sier hun.
Og legger til:
– Vi har vært i en opplæringsfase, og har kunnet sløse med strøm. Mange av oss har kanskje knapt tenkt på at en dusj koster penger. Sånn sett kan det kanskje komme noe bra ut av denne «krisen», ved at vi blir mer bevisste vårt eget forbruk, påpeker Fange.
Hør podkastintervju med Kari Anne Fange i podkastserien ForskningsPrek:
Referanser:
«Essays om det norske sluttbrukermarkedet for elektrisitet», om doktorgradsavhandlingen til Kari Anna Fange (NMBU.no).
Fange, Kari Anne (2022). Electricity retailing and price dispersion. Energy Economics. ISSN 0140-9883. 106. doi: 10.1016/j.eneco.2021.105762.