- Vårt «bærekrafts-motto» er at vi vil være med og forvalte de ressursene vi har tilgjengelige på en bærekraftig og forsvarlig måte, så kommende generasjoner kan leve like verdige liv som oss, om ikke bedre.
Det er den klare meldingen fra Anna og Nina som er avgangsstudenter på bachelorstudiet i innovasjon og prosjektledelse ved Høgskolen i Østfold.
Som to av mange sisteårsstudenter på ulike bachelorstudier gjøv de i fjor høst løs på et stort og spennende oppdrag på vegne av sin eksterne oppdragsgiver Østfold Avfallssortering. Sammen ville de se på mulighetsrommet for å etablere et gjenvinningsanleggsanlegg for bleier slik at disse kan gå videre inn i det sirkulære løpet.
- Dette har vi gjort gjennom dialog med fagfolk, produsenter, leverandører (kommuner), forbrukere og andre som sitter inne med kompetanse og innsikt som vi har dratt nytte av i prosjektet, forklarer den driftige duoen på egen prosjektside på høgskolens nettsider.
En ressurs på avveie
Om noen ganske få dager skal Egeberg og Gulbrandsen, sammen med de andre avgangsstudentene ved Fakultet for informasjonsteknologi, ingeniørfag og økonomi, stille ut bachelorprosjektet på utstillingen EXPO 2023. Utstillingen som er åpen for publikum og helt gratis å besøke, arrangeres for 31.gang. For første gang at alle de tre instituttene ved fakultetet er med.
For publikum betyr det at de kan besøke EXPO både campus Remmen (12.-13. juni) og campus Fredrikstad (14.-15. juni).
Alt om EXPO.
Selv om EXPO også er en eksamen for studentene så er det ikke noe de to gruer seg til.
- Nei, det jo en dag vi bare skal skinne. Men vi kjenner selvfølgelig litt på det at vi nå endelig skal vise alt det vi har gjort, også det akademiske arbeidet, sier Anna.
Hvorfor bør man få med seg EXPO?
- Det finnes så mye talent i utstillingen og man kan finne masse inspirasjon. Og så er det en super mulighet for arbeidsgiver til å gå rundt og plukke av det man trenger, sier Nina.
Og ny inspirasjon er noe de to kan love. For der hvor andre ser en bleie kun som stinkende søppel, der lukter Anna og Nina «gull». Utgangspunktet for Waste to Value-prosjektet deres er at bleien er en ressurs på avveie.
Alt om prosjektet.
- Vi har sett på den sirkulære verdikjeden til et gjenvinningsanlegg for bleier, og utforsket hvordan bleien kan gå fra å være en ressurs på avveie, til en ressurs inne i et sirkulært løp, forklarer studentene.
For lite fokus på sirkulær økonomi i Norge
I løpet av det siste studieåret har IPL-studentene gjort et dypdykk i problematikken og temaet, og kommet opp med en prototype på et økosystem for gjenvinningsanlegg for bleier.
Bakgrunnen for prosjektet er et EU-krav som gjør at alle kommuner skal ha 65% materialgjenvinning innen 2035. Hvert år havner 110.000 tonn bleier i restavfallet her i landet. De to IPL-studentene viser til at kun 2.4 prosent av Norges økonomi er sirkulær. Det tilsvarende tallet for Nederland er 24,5 prosent.
- Tenk at Norge, som ofte liker å smykke seg med at vi er bærekraftige, bare er 2.4 prosent sirkulære. Det vil si at 97.6 prosent av alt som blir produsert i Norge aldri når tilbake i et sirkulært løp. Det er flaut, vi er på en måte på bunn, fastslår Anna.
Men duoen er optimister og har klokketro på at utviklingen kan snus til det bedre. Med Waste to Value har de jobbet tidlig og sent for å finne ut hvordan brukte bleier, som altså inneholder verdifulle verdier, kan bli til en fremtidig ressurs.
For dersom bleier kokes i tre timer under både høyt trykk og høy temperatur i en reaktor, fjernes alle bakterier og rester av medisiner. Plasten skilles ut og sluttproduktet blir en «biosuppe». Av dette kan det igjen produseres biogass som kan brukes til å drifte miljøvennlige busser. Plasten som utvinnes i prosessen kan gjenbrukes i for eksempel produksjon av bildeler.
Positive forbrukere
Som en del av prosjektet har studentene også gjennomført en forbrukerundersøkelse hvor de ønsket å få vite noe om holdningene til forbrukerne.
- Det viktigste for oss var holdningene deres knyttet til det å sortere avfallet hjemme. Og det var utelukkende positivt, 83 prosent sa at det var det stor sannsynlighet for at de ville gjøre det. Det er veldig gode holdninger at forbrukeren faktisk vil endre vanene sine, mener Anna.
Hvordan er det å drive et prosjekt som dette fra A-Å?
- Det har vært så stort fordi det har vært så mye operativt. Men det som har vært vår hovedoppgave har vært å mobilisere, samle krefter og se om det er noe interesse for dette. Og det viste det seg jo at det var, sier Nina.
"Jeg tror alle vi bachelorstudentene kjenner på at vi setter pris på at det er noen i andre enden som forventer noe av oss og ser for oss noe vi skal levere til dem. Det gjør i hvert fall meg motivert."
Student Anna Egeberg Krogh om det å jobbe med et bachelorprosjekt på oppdrag for en ekstern aktør
Duoen forteller om et prosjekt som gikk fra å bli stemplet som «mission impossible» til å få overveldende positiv respons fra mange kommuner.
- Vi har ringt kommuner helt fra Trondheim og ned hit til Østlandet. Og vi har vært på renovasjonsetaten i Oslo og sett på anlegget deres, forteller Anna.
Med støtte fra Handelens Miljøfond fikk de også realisert et besøk hos en teknologileverandør i Nederland.
- Der fikk vi se teknologien med egne øyne, den teknologien som vi ser på som mest lovende nå og som passer best til Norge, forklarer Nina.
Jakter på investorer
For å kunne komme videre med prosjektet kreves det fortsatt hardt arbeid. For det kreves store mengder bleieavfall for at det skal være lønnsomt å etablere et eget anlegg. Nærmere 30.000 tonn bleier l i året må gjenvinnes, noe som tilsvarer avfallet fra cirka 2 millioner mennesker.
- Det vi ser for oss er et privateid anlegg og et samarbeid mellom kommune og stat. Men vi trenger rett og slett investorer fordi sånn som det er nå ser ikke kommunene for seg å bygge slike anlegg, forteller IPL-studentene.
De to setter også døra på gløtt for et samarbeid med nabolandet.
- Vi ser på hele Østlandet og har lekt med tanken om Sverige. Bohuslän er jo veldig befolkningstett så det vil ikke være vanskelig å få tak i nok materiale. Vi har også blitt kontaktet av Sverige så ryktene går innmari fort, røper Nina.
Prosjektet har vært krevende og tidsvis altoppslukende.
- Vi jobber egentlig hele tiden med dette. Når vi er ferdige på skolen er det aldri «hadet Anna, men vi snakkes etterpå Anna», forteller hun.
Og motivasjonen deres for alt dette arbeidet er?
- Vi vil redde verden, det er egentlig så banalt. Vi ønsker å være med og være en del av løsningen, forklarer Anna.
- Fordi vi er der vi er i dag med klimakrisen så vil en av de store businessene i fremtiden være å ta tak i et samfunnsproblem og løse det, supplerer Nina.
Motiverende med konkrete oppdrag
De to er veldig glade for at studiet legger til rette for at bacheloroppgaver kan utarbeides på bestilling fra arbeidslivet.
- Det er helt avgjørende å få lov til å jobbe på denne måten og utrolig spennende fordi vi faktisk skal levere et resultat til en eksternt oppdragsgiver, sier Anna.
Og legger til:
- Jeg tror alle vi bachelorstudentene kjenner på at vi setter pris på at det er noen i andre enden som forventer noe av oss og ser for oss noe vi skal levere til dem. Det gjør i hvert fall meg motivert.
I tillegg til tett dialog med oppdragsgiver har studentene opplevd å få god støtte fra fagmiljøet på skolen.
- Veilederen vår har heiet på oss og alle de andre fra dag en og på den måten har vi blitt motivert og fått tro på oss selv. Alle lærerne på fakultetet har vært behjelpelige og vi har kjent på støtten. De har holdt oss på rett kurs, forsikrer Waste to Value-teamet.