Gjennom prosjektet «Green Sponge Buildings in Scandinavia” har førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold, Geir Torgersen og skandinaviske forskerkollegaer undersøkt bruken av muligheter og potensiale i grønne vegger som en klimatilpasning. Grønne bygg, eller «green sponge buildings» (grønne svampebygg red.anm.) er bygg som har en overflate på vegger og tak som bidrar til å suge til seg regnvannet og bremse dets ferd mot bakken.
Tidligere i høst la forskerteamet frem resultatene av et eget forprosjekt.
- Vår hypotese er at dette har et stort uutnyttet potensiale, og vi ønsker å se nærmere på hvordan det kan gjøres best mulig, kunne forsker Geir Torgersen ved Høgskolen i Østfold fortelle.
Han er prosjektleder for den norske delen av «Green Sponge Buildings in Scandinavia” og forsker innen overvannshåndtering med tiltak for å forebygge oversvømmelser. Torgersen har blant annet tidligere analysert flomskader fra forsikringsselskaper i sitt arbeide, og underviser også innen vann- og miljøteknikk på studieprogram for bygg og miljø. Han har derfor veiledet mange studenter som har skrevet oppgaver knyttet til lokale overvannstiltak som for eksempel effekten av at takvann ledes til plenområder i et boligfelt i stedet for å koble det til avløpsnettet.
- Med Green Sponge Buildings vil vi gå helt inntil husveggen og tenker at man kanskje rett og slett kan holde igjen vannet på bygningen, forklarte Torgersen da han gjestet podcasten «Forskningsprek» i forbindelse med at funnene fra forprosjektet ble offentliggjort.
Les mer om dette i saken Været blir våtere: Grønne hus vil kunne «drikke» mye av flomvannet.
Her kan du høre hele intervjuet med Geir Torgersen i episoden av Forskningsprek:
Får 15 millioner til å videreføre prosjektet
Denne uken kom gladmeldingen som forskerteamet har håpet på: Interreg ØKS gir grønt lys for prosjektet til 15 millioner kroner og forskerteamet fra Høgskolen i Østfold, VIA University College i Danmark og Scandinavian Green Roof Institute i Sverige.
"Det er flott å kunne fortsette å jobbe med noe som er såpass nytt og samtidig kan ha en så tydelig samfunnsmessig nytte i byers arbeid med klimatilpasning."
Geir Torgersen, forsker ved Høgskolen i Østfold
Høgskolen i Østfolds andel av prosjektet er 5,8 mill kroner, som blant annet inkluderer midler til en stipendiatstilling.
Prorektor for forskning og formidling ved høgskolen, Kristi Cecilie Grønvold Bache, roser det skandinaviske samarbeidsprosjektet og sier det bidrar til å styrke HiØ som en forskningsinstitusjon.
- Det var med stor glede jeg mottok melding om at Geir og kolleger hadde fått tilslag på denne søknaden, sier hun og fortsetter:
- Dette er et lysende eksempel på et prosjekt som skårer høyt på både originalitet og nytte. I tillegg viser det hvordan samarbeid som strekker seg utover både landegrenser og egen sektor er mulig og blir vellykket når alle parter er engasjerte og virkelig ønsker å være med.
Norges vassdrags – og energidirektorat (NVE) er med som norske partner i prosjektet og skal særlig bistå innen måleteknikk.
- Jeg ser veldig fram til å forske videre med nye og framtidsrettede overvannsløsninger sammen med gode kollegaer, forteller Torgersen.
Ifølge den skandinaviske forskergruppen vil fremtidige klimaendringer føre til en belastning for samfunnet både økonomisk, sosioøkonomisk og helsemessig.
I prosjektsøknaden beskriver de fremtidsutsiktene slik:
«Hele verden står overfor en kæmpe udfordring med klimaforandringer. Allerede nu oplever vi, hvordan ekstreme vejrsituationer medfører humanitære katastrofer. I Skandinavien betyder det forandrede klima, at forskellene mellem sommer og vinter bliver større. Vi forventer vådere vintre og tørrere somre, dog med hyppigere og kraftigere nedbørshændelser».
Forskerne mener bruken av grønne vegger er et effektivt tiltak for å forhindre at store nedbørsmengder fører til hyppige oversvømmelser.
«... etablering av flere grønne vegger kan avhjelpe mange samfunnsutfordringer som vil følge av et klima i endring», skriver de i søknaden til Interreg ØKS.
Men bygninger som både holder på og samtidig forsinker regnvannet når det treffer bakken er en klimatilpasning som per nå er relativt lite utbredt i Skandinavia. Forprosjektet viste blant annet at kunnskapen om grønne vegger som klimatiltak var mangelfull.
Skal gjøre det lettere å velge grønne tiltak
I beskrivelsen av prosjektet heter det at: «Det overordnede formål med Green Sponge Buildings in Scandinavia er at understøtte tilpasningen til et omskifteligt og ekstremt klima ved at lade bygninger blive en aktiv klimatilpasningsløsning i skandinaviske byer».
Ifølge forskerne finnes per i dag mye uutnyttet bygningsflateareal som de ønsker å se nærmere på hvordan kan bli en aktiv del av en større klimatilpasningsløsning. Særlig i tettbygde strøk har grønne vegger et uforløst potensiale.
- I sentrumsområder er ikke så mange andre alternativer enn å holde igjen vannet på bygningsflatene dersom det er behov for å dempe flomtoppene, påpeker Torgersen.
Gjennom prosjektet skal forskerne dokumentere hvordan grønne vegger kan være en attraktiv klimatilpasningsløning i byene ved å se på:
- klimatilpasningspotensialet
- mulighetene og merverdien knyttet til etableringen av grønne vegger
- beslutningstagernes muligheter
Forskerne ønsker også å kartlegge og dokumentere de sosiale, rekreative og biologiske fordelene ved bruk av grønne vegger i urbane strøk. Det vil bli samlet inn erfaringsmateriale omkring design og vedlikehold av slike anlegg i de skandinaviske landene. Resultater fra de ulike arbeidspakkene vil bli dokumentert og sammenstilt i et beslutningsverktøy. Et formål med dette verktøyet er å hjelpe kommuner, rådgivere, utbyggere og boligeiere til å få en større og bedre oversikt over hvilke potensielle grønne løsninger som kan anvendes.
Skal drifte egne, grønne anlegg
Forskerne fokuserer først og fremst på bruken av grønne vegger i byer og tettbygde strøk. Det er her de mener effekten av klimaendringer ved stadig mer ekstremt og variert klima vil bli mest merkbar.
«Mesteparten av arealer i byene er utviklet lenge før man så klimautfordringene. Målrettede klimatiltak i byene vil i stor grad handle om å tenke nytt og mer bærekraftig innenfor allerede bebygde arealer», påpeker forskerne i beskrivelsen av prosjektet.
- Det er sjelden lønnsomt å grave opp å bygge nye, store rørsystemer under bakken for å transportere bort regnvannet fra bygatene, påpeker Torgersen.
Gjennom prosjektet legges det også opp til å drifte anlegg med grønne vegger i hvert av landene og mye av samarbeidet med målgruppene skal foregå med utgangspunkt i disse testanleggene.
«Gode og veldokumenterte eksempler på etablering og langsiktig drift av grønne vegger er viktig for å kunne demonstrere at løsningene faktisk fungerer og kan gi stor verdi for de nevnte målgruppene», heter det i søknaden.
- Det er flott å kunne fortsette å jobbe med noe som er såpass nytt og samtidig kan ha en så tydelig samfunnsmessig nytte i byers arbeid med klimatilpasning, sier HiØ-forskeren.