På forskningslaben på Institutt for ingeniørfag jobber Andreas Pedersen sammen med veileder denne dagen. Laben har avansert utstyr for arbeid med intelligent styring av energi- og lagringssystemer. 25-åringen fullførte først bachelorstudiet i elkraftteknikk ved Høgskolen i Østfold og valgte å fortsette på det internasjonale masterprogrammet i Green Energy Technology og Smart Grids spesialisering.
Andreas har ikke angret på at han valgte å satse på ingeniørstudier. For mens den pågående strømkrisen har satt sitt preg på verden utenfor laboratorieveggene det siste halvåret, har den ferske elektroingeniøren og masterstudenten i grønn energiteknologi jobbet med konkrete løsninger på problemene.
- Det vi gjør nå er å utvikle et mikro-nett, i dette tilfellet er det et nabolag med cirka ti hus som har solcellepaneler, vindturbiner, hydrogen-brenselcelle, og et batteri, forklarer den ferske elektroingeniøren.
Grønn profil sikrer etterspurt kompetanse
Ingeniørstudiene ved HiØ har gjort et grønt taktskifte for bedre å matche arbeidsmarkedet og samfunnets behov for grønne løsninger.
"Noe av det elektro-ingeniører kan bidra med er å utvikle løsninger basert på fornybar energi. Siden solen ikke skinner og vinden ikke blåser hele tiden er det viktig og på en annen måte kunne garantere energileveranse."
Andreas Pedersen, utdannet elektroingeniør med fullført masterstudium i Green Energy Technology ved Høgskolen i Østfold.
- Våre ingeniørstudenter skal ha en god forståelse for innovasjon og teknologiens rolle i å løse globalsamfunnets bærekraftsutfordringer. Problemstillinger knyttet til fornybar energi (produksjon, lagring, styring,..red.anm.) er mer relevant enn noen gang og det vil være et stort behov for kloke ingeniørhoder, som Andreas, i framtiden.
Det sier Martin Tandberg som er leder for Institutt for ingeniørfag ved HiØ.
Om det grønne skiftet på studiene som instituttet nå tilbyr sier han:
- Verden er i endring og det samme er ingeniørfag på HiØ. Vi har i de siste årene sikret en tydeligere grønn profil på våre bachelorprogrammer, samt etablert et masterprogram med fokus på Grønn energiteknologi. På den måten har vi en studieportefølje som er relevant for å imøtekomme morgensdagens bærekraftsutfordringer.
Som student synes Andreas det er motiverende å få jobbe med reelle problemstillinger med prøving og testing på lab.
- Lab-en her på HiØ er toppmoderne, med veldig intuitive og moderne LAB-eksperimenter. I tillegg er det utstyr for å teste avanserte kontrollere, det er toppmoderne datamaskiner som kan kjøre simuleringer fort, og det er motiverte og engasjerte professorer og medelever, forteller han.
Vil redusere CO2-utslipp
En stor del av prosjektet Andreas jobber på i det avsluttende studieåret av mastergraden går på å kontrollere energiflyten.
- Her utvikles det mange forskjellige scenarioer, og vi bruker forsterkende læring, som er en type maskinlæring hvor systemet eller algoritmen lærer kontinuerlig basert på tidligere erfaringer. Målet er at algoritmen skal lære seg å kjøpe og selge elektrisk energi for lagring på riktige tidspunkter ved hjelp av batteriet og hydrogen-brenselcellen, forteller han.
Andreas jobber da i tett dialog med veileder, professor Nicolae Lucian Mihet.
- I dette prosjektet jobber han med to digitale programmer som kan brukes til å redusere CO2-utslipp ved å finne kostnadseffektive løsninger basert på fornybare energikilder, spesielt solenergi. Disse løsningene kan bidra både til at du kan optimalisere forbruk ditt og spare penger, forteller professoren.
Overgangen fra bachelor- til masternivå gikk greit ifølge Andreas. I starten av bachelorstudiet var det fokus på grunnleggende elektriske og logiske kretser samt og programmering. Disse fagene gikk hånd-i-hånd med fellesfag som matte og fysikk ifølge Andreas.
- Masterstudiet bygget videre på elektro-fagene på en naturlig måte, med mye fokus på fornybar energi, reguleringsteknikk, og kraftelektronikk, forklarer han.
Rom for kreativ tenkning
Også på bachelornivå var det mye praktisk jobbing på lab og muligheter for testing og kreativ utfoldelse.
- Vi hadde mange praktiske lab-er og i tillegg flere fag hvor vi skulle lage noe ved hjelp av programmering, forteller han.
Underveis i studiet ble det mange «oppfinnelser». Sammen med en gruppe medstudenter konstruerte han blant annet en fallsensor utformet som en klokke. Denne skulle oppdage fall og sende varsel og GPS-koordinater til for eksempel pårørende. Studentene utviklet også et type ping-pong spill i 2D-versjon med LED-dioder. LED-lyset indikerte ballen som også var konstruert med en knapp på hver side slik at spillere kunne bruke denne for å sende ballen frem og tilbake på riktig tidspunkt.
"Studentene våre kan øve og teste på forskningslaben, hvor de har tilgang til topp moderne utstyr og digitale simulatorer med sanntidsdata."
Nicolae Lucian Mihet, professor ved Høgskolen i Østfold
Mange timer på lab med simulering
Allerede som bachelorstudent fikk Andreas forske på energieffektiviserende løsninger. Da det var tid for å skrive bacheloroppgave valgte han og en gruppe medstudenter å ta i bruk ulike simuleringsverktøy for å sammenligne en installasjon som besto av solcellepaneler, batteri, elbil, og andre elektriske laster.
- Målet var å se på økonomisk gevinst av å installere solcellepanel, energi-effektivisere installasjonen ved hjelp av kraftelektronikk og styringssystemer, samt styre lys/vaskemaskin/og andre elektriske apparater til å bli brukt på gunstige tidspunkt og sammenligne forskjellen, forteller Andreas.
Studentene gjennomførte en omfattende litteraturstudie på hvilke teknologier som eksisterer i dag og som har vært gjenstand for forskning.
- Vi brukte også laben mye hvor vi sammenlignet simulasjon med lab-eksperimenter, og klarte på den måte og verifisere simuleringsmodellene våre, forklarer han.
Professor Lucian Mihet sier studentene har mulighet til å jobbe aktivt på lab og utforske problemstillinger som er dagsaktuelle for fagfeltet de skal ut å jobbe innenfor.
- Studentene våre har muligheten til å bli involvert i forskningsprosjekter, men også til å velge helt konkrete temaer og jobbe med disse på direkte oppdrag fra samarbeidspartnere i arbeidslivet. Studentene våre kan øve og teste på forskningslaben, hvor de har tilgang til topp moderne utstyr og digitale simulatorer med sanntidsdata.
- De kan studere mange interessante og aktuelle problemstillinger innenfor elektronikk, elektroteknikk og informatikk, men de har også muligheten til å utvikle egne teorier/modeller ved å bruke dette lab-utstyret som er det samme brukes i industrien, legger han til.
Bidrar til utviklingen av samfunnet
Andreas mener ingeniører vil spille en viktig rolle i det grønne skiftet og i arbeidet med å få til et mer bærekraftig samfunn.
- Noe av det elektro-ingeniører kan bidra med er å utvikle løsninger basert på fornybar energi. Siden solen ikke skinner og vinden ikke blåser hele tiden er det viktig og på en annen måte kunne garantere energileveranse. Vi kan være med å utvikle ny teknologi, som kan være alt ifra utvikling av biler og tog til styresystem for å regulere varmen mer effektivt i et bygg, sier han.
Alle ingeniørstudiene på bachelornivå som (med unntak av variantene med TRESS og Y-vei) har søknadsfrist 20. april og opptak gjøres via samordna opptak.
Les mer om bachelorstudiene vi tilbyr.