Se for deg følgende: Du skal produsere/ realisere et produkt og trenger ulike materialer/ressurser for å få dette til. På en digital markedsplass for overskuddsmaterialer kan du enkelt søke opp det du trenger og se om dette finnes tilgjengelig. Søket gir treff og du kan bestille ønsket mengde. I stedet for at helt nye materialer/ressurser må produseres opp kan du altså benytte deg av rester fra andres prosjekter.
Tiltak som forhindrer bruk-og-kast-mentalitet i hverdagslivet har allerede eksistert i mange år. Nå mener blant annet Norsk Senter for Sirkulær Økonomi (NCCE) at også næringslivet er modent for et grønt taktskifte på dette området. De jobber derfor med planer om en nasjonal materialbank.
- Gevinsten er økt ressursutnyttelse, en raskere transaksjon fra en lineær til en sirkulær økonomi og økt konkurransekraft, forteller Camilla Brox, bærekrafts-ambassadør i NCCE.
Senteret med opprinnelse fra Øra Industriområde i Fredrikstad arbeider med de muligheter som ligger i å videreutvikle sirkulær økonomi i praksis for og mellom virksomheter, deriblant ideen om en råvare- og restproduktbank. Tanken er at overskuddsvarer og restprodukter kan erstatte såkalte «jomfruelige» råvarer og på den måten bidra til gjenbruk og gjenvinning for bedre utnyttelse av råstoffer. Tidligere i år ble en studentgruppe ved Høgskolen i Østfold engasjert for å utvikle en prototype som et bachelorprosjekt . Bacheloroppgaven er det avsluttende prosjektet i i tredje studieår og oppdragsgivere var NCCE og NORSUS (Norsk institutt for bærekraftsforskning tidligere Østfoldforskning red.anm.)
Fikk grønt oppdrag
Høgskolen i Østfold og NCCE er blant flere partnere i et større forskningsprosjekt hvis mål er å gjøre industriområdet Øra i Fredrikstad klimanøytralt. Prosjektet eies av Frevar KF som blant annet driver kommunens prosessanlegg for energigjenvinning og avfallshåndtering. Forsknings-prosjektet har fått økonomisk millionstøtte fra Oslofjordfondet og skal bidra til at material- og energiressurser i området ikke går til spille. Prosjektet ledes av forskningssjef Hanne Lerche Raadal ved NORSUS i nært samarbeid med NCCE. COWI med flere har også bidratt i arbeidet.
"Ressursbanken kan være en særdeles viktig faktor i arbeidet med å nå gjenvinningsmål og krav. Økt ressursutnyttelse bidrar for miljøet."
Camilla Brox, bærekrafts-ambassadør i NCCE
Et viktig tiltak for å sikre økt ressurseffektivtet er å ha god oversikt over hva slags energi- og materialressurser fra en bedrift, som kan være tilgjengelig for utnyttelse av andre bedrifter, enten i nabolaget eller eventuelt i andre regioner. Dette er tilfelle på Øra så vel som i andre områder i Norge og nasjonalt, sier Ole Jørgen Hanssen som er seniorforsker på NORSUS og deltidsprofessor innenfor sirkulærøkonomi ved NMBU.
Han sier utvikling av idègrunnlaget for en slik database og tilgjengeliggjøre informasjon som på sikt kan legges inn i en database er et viktig element i forskningsprosjektet.
- NORSUS har ansvaret for å gjennomføre kartleggingen og det metodiske grunnlaget rundt denne, som er viktige premisser for innholdet i databasen. NORSUS har derfor vært aktivt med i gjennomføringen av studentprosjektet, som har gitt et godt grunnlag for videre arbeid i prosjektet, forteller han.
"Samfunnsoppdrag" som en del av bachelorstudiene
Ideen med et lokalt register for overskuddsmaterialer (materialbank red.anm.) har vært under bearbeidelse siden 2017 og tidligere i år ble altså tre kreative studenthoder koblet på prosjektet. Desiree Suther, Julie Solberg og Malene Liavaag, alle industriell design-studenter, ble engasjert i prosjektet «Databaseløsning for bedre forvaltning av ressurser mellom bedrifter» og utviklet forslag til en prototype på tjenesten med NCCE som administrator og vert.
Se studentenes egen webside om prosjektet
"Mange bacheloroppgaver tar opp problemstillinger som er nybrottsarbeid og omhandler forbedring av eksisterende produkter/prosesser."
Geir Torgersen, dekan ved HiØs ingeniøravdeling
Hvert år gjennomfører studenter ved ingeniøravdelingen, som en del av bachelorstudiene, innovative prosjekter på oppdrag fra næringslivet. Bacheloroppgavene er gjerne svar på konkrete behov hos lokale næringsaktører. Bachelorarbeidene gjøres i grupper og vises frem på den årlige EXPO.
Se alle EXPO 2020-prosjektene her.
- Vi prøver så langt som mulig å finne case som er relevante for problemstillinger som studentene kan møte i jobbsituasjonen de skal ut i og så å si alle oppgavene gjøres i samarbeid med bedrifter, forklarer dekan på ingeniøravdelingen Geir Torgersen.
Utfører nybrottsarbeid
Tema for oppgavene blir vanligvis utviklet i et samspill mellom studenter, faglærere og næringslivet. I noen tilfeller har studentene også spesielle faglige ønsker og tar kontakt med bedrifter på egenhånd.
- I andre tilfeller får skolen forespørsel fra bedrifter som har aktuelle problemstillinger og som ønsker å samarbeide med oss om dette, forteller Torgersen.
- Det var ekstra spennende å jobbe med et reelt prosjekt, og det at man som student fikk muligheten til å være med på utviklingen av en løsning som senere skal tas i bruk av næringslivet, forteller student Desiree Suther om prosjektarbeidet.
Bachelorgruppa startet med en enkel idé om hva tjenesten skulle gå ut på, og jobbet seg videre frem til hva som var bedriftenes behov og hvilke funksjoner tjenesten skulle inneholde.
Å bidra til å forstå og løse samfunns- og arbeidslivsutfordringer gjennom godt samarbeid, og ved å tenke kreativt og tverrfaglig står sentralt i HiØs egen strategi. I så måte er ingeniørstudentenes bachelorprosjekter gode eksempler på innovative prosjekter som blant annet bidrar positiv til et grønt skifte i samfunnet.
- Mange bachelortoppgaver tar opp problemstillinger som er nybrottsarbeid og omhandler forbedring av eksisterende produkter/prosesser. Derfor er kreativitet, bærekraft og innovasjon sentrale elementer som trekkes inn i mange av oppgavene, understreker dekanen på ingeniøravdelingen.
Vurderer ulike forretningsmodeller
Bachelorprosjektet «Databaseløsning for bedre forvaltning av ressurser mellom bedrifter» ble ferdigstilt tidligere i år.
- Vi endte opp med en prototype som hadde hovedfokus på markedsplassen i Ressursbanken. Prototypen simulerte kjøp og salg av ressurser, der man kunne legge inn annonser for ulike materialer eller søke etter eksisterende annonser. Dette var de funksjonene vi la mest vekt på, forklarer student Julie Solberg.
Gruppen testet prototypen på bedrifter i brukergruppen for å tilpasse den i forhold til bedriftenes ulike behov. Studentenes funn lever i høyeste grad videre hos NCCE. Brox sier de nå ser på muligheten for å integrere arbeidet i den markedsplassen som de jobber med. Status per nå er at NCCE ser på ulike forretningsmodeller, men hvem som skal «eie» en fremtidig markedsplass for råvare- og restmateriale er ikke klar.
- Studentenes arbeid har gitt økt innsikt gjennom deres konkurrentkartlegging, deres dialog med bedriftene, deres arbeid med prototypen og innunder det visualisering av arbeidet var verdifullt, forteller Brox.
Hun mener samarbeidet mellom regionalt næringsliv og Høgskolen i Østfold er nyttig.
- Høyskolen har bred kunnskap og erfaring med å bistå næringslivet, sier hun.
Blir en nasjonal løsning?
Markedsplassen for restmateriale har hatt sitt utspring som et innovativt miljøtiltak for Øra industriområde. Nå kan den vise seg å få en langt større radius, ifølge Brox.
- Vi jobber med å finne riktig strategisk forankring for å etablere denne som en nasjonal markedsplass for restprodukter. Brukere er således alle bedrifter/organisasjoner som har restprodukter/overskuddsvarer som har potensiale for å bli til nytte igjen – og skape ny verdi, forteller hun.
Potensialet i bachelorprosjektet og kvaliteten på arbeidet, ble forøvrig også tydelig da det tidligere i år ble kåret til «beste prosjekt», blant de nesten 60 prosjektene som var med i EXPO 2020.
Juryen mente prosjektet «tikker av i alle boksene for fremtidens næringsliv».
«Data i seg selv er en råvare og kompetanse vi i Norge kan og lever av fremover. Ved å kombinere dette med å øke effektiviteten til bedriften og bærekraft, bidrar dette til samarbeid til å løse flere bærekraftsproblemer», heter det i begrunnelse.
Du kan lese hele nyhetssaken her
Ideer om bedre utnyttelse av restmateriale innen næringslivet er i vinden.
- Det lanseres flere nye markedsplasser ala denne, men de er mer bransjerettet. Vi har tro på at en lansering av denne nasjonale markedsplassen skal kunne være i Q3/Q4 i 2021, sier bærekrafts-ambassadør Camilla Brox.