Vil rense Glomma for plast

Studentene Johann Vårvik, Anders Jamissen og Henrik Pettersen fra Høgskolen i Østfold samarbeider med Kystlotteriet om å utvikle et produkt som samler opp plast under vann. Prosjektet skal redusere plasten i Glomma og forhindre at plasten når ut i havet.

Student Johann Vårvik (fra venstre), Anders Jamissen og Henrik Pettersen sammen med statsråd Iselin Nybø i lokalene til Kystlotteriet i Gamlebyen i Fredrikstad. Foto: Nina Fredheim/HiØ

Tirsdag 7. mai fikk studentene mulighet til å vise forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø sitt arbeid. Hun var imponert over det studentene har fått til de siste fire månedene.

– Det var veldig kjekt å treffe studentene og lære mer om det viktige prosjektet de jobber med i samarbeid med flere andre. De forteller om en viktig læringsprosess der de utvikler både seg selv og produktet gjennom å feile, lære og stadig bevege seg fremover mot en løsning, sa ministeren.

– Det er et mål at studentene i Norge skal være bedre forberedt på det arbeidslivet som venter dem. Derfor har jeg satt i gang arbeidet med en stortingsmelding om arbeidsrelevans i høyere utdanning. Det har vært veldig nyttig å høre erfaringer fra studentene, næringslivet og Høgskolen i Østfold i dag, sa hun.

– Ut fra det jeg har hørt i dag gjøres det mye bra på dette området på HiØ og denne type samarbeid må vi ha enda mer av.

Studentene kunne fortelle at de har fått med seg Fredrikstad-bedriften C.H. Evensen, som gratis skal bistå med å produsere og plassere en fullskala prototype av en rist som skal samle plast.

Fylkesmannen har også godkjent prosjektet for en prøveperiode på tre måneder, og om kort tid er rista på plass, og klar til å samle opp søppel. 

Stas å vise frem prosjektet til ministeren

– Det var utrolig å presentere et så sentralt problem for utdanningsministeren. Det virket nesten som om hun ble like engasjerte i prosjektet som vi er, sier student Johann Vårvik i etterkant av møtet. 

Studentene, som er ferd med å avslutte en bachelorgrad i innovasjon og prosjektledelse, er fornøyde med å ta del i et så meningsfylt prosjekt.

– Det er spennende å jobbe med et prosjekt som tar tak i et såpass stort miljøproblem. Prosjektet resulterer i en 3 meter lang rist som skal står i Glomma før sommeren, forteller Vårvik.

Høgskolen har et bredt samarbeid med arbeidslivet

Fungerende rektor Lars Petter Jelsness-Jørgensen forteller at plastprosjektet er ett av flere prosjekter der studenter fra Høgskolen i Østfold samarbeider tett med næringslivet for å skaffe seg verdifull arbeidserfaring. 

– Høgskolens studenter samarbeider i stor utstrekning med arbeidslivet i studentarbeider som bachelor- og masteroppgaver. Ikke bare innenfor profesjonsutdanninger med høy andel praksis, men også knyttet til andre fagfelt som ingeniørfag, IT-utdanning, internasjonal kommunikasjon og kunstutdanning er det tradisjon for å skrive oppgaver tett knyttet til praksisfeltet, forteller Jelsness-Jørgensen. 

– Vi ønsker å fokusere ytterligere på å styrke arbeidslivsrelevans på alle studienivå. Det er et viktig mål at institusjonens studenter skal oppleve nær sammenheng mellom teoretisk kunnskap, yrkesfelt og samfunnets behov for kunnskap. Derfor skal institusjonens posisjon innen utdanning og forskning styrkes gjennom strategisk og forpliktende samarbeid med arbeidslivet, sier han.

Nybø (nr to fra venstre) er i gang med en stortingsmelding om arbeidslivsrelevans i utdanningene. I den forbindelse var hun i Gamlebyen hos Kystlotteriet 7. mai for å se studenter som samarbeider med arbeidslivet under utdanningen. Her sammen med fungerende rektor ved HiØ Lars-Petter Jelsness-Jørgensen og administrativ leder Ellen Sandvik Mikkelsen og Sten Helberg, seniorrådgiver, i Kystlotteriet. Foto: Nina Fredheim/HiØ.

– Studentene har fått en unik sjanse til å lage en praktisk løsning på et reelt problem. Det har ført til økt engasjement og stimulert til faglig læring hos studentene. Sånn sett er samarbeid med næringsliv, ikke-kommersielle-aktører og offentlige myndigheter en ideell kobling både for studentene og faglærere, sier programansvarlig på IPL June Merete Solberg Tolsby.

– Fra IPL og HiØ sin side ønsker vi enda flere samarbeidsprosjekter med eksterne aktører. Vi faglærere ser at dette er en fin mulighet som er til nytte for alle parter, sier Tolsby.

Tolsby underviser i tillegg i Produkt- og Tjenesteutvikling, Systemtenkning og Innovasjon samt Produkt- og Tjenestemodellering, ved Avdeling for ingeniørfag.

Ansvarlig for Bachelor-emnet ved Avdeling for ingeniørfag, Gunnar Andersson, tror det er viktig å forstå samarbeid med bedrifter og virksomheter som en strategisk satsing som gjennomsyrer alt man gjør, fra første til siste semester. 

– For innovasjon og prosjektledelse ved Avdeling for ingeniørfag handler det ikke om enkeltprosjekter men om nettverk av prosjekter som inkluderer undervisning, forskning og utviklingsprosjekter i et tett samarbeid over tid mellom studenter, bedrifter, forskere og andre, sa fagansvarlig Gunnar Andersson ved Avdeling for ingeniørfag under besøket med statsråden tirsdag. Andersson underviser også i Organisasjonsutvikling samt Bærekraftig Innovasjon.

Studentene som jobber med plastprosjektet jobber i arealene til Kystlotteriet som også holder til sammen med HUB42, en møteplass for studenter og næring. Det er en samskapende arena for Visit Fredrikstad og Hvaler og Høgskolen i Østfold. Arenaen benyttes som testområde for løsninger og ideer innen opplevelsesnæringen. Flere studenter benytter labben i sitt arbeid med prosjekter. Labben ble etablert i mai 2017. 
Mer om HUB 42 på https://www.facebook.com/fredrikstadlivinglab/ 

Fakta om plast i vann

  • Det antas at 1,4 prosent av plasten som er blitt produsert siden 1950 har endt opp i havet. I 2013 så var dette 86 millioner tonn plast.
  • Det vi ser er kun en brøkdel av problemet. Undersøkelser viser at det kun er 0,5 prosent av dagens plastikk i havet som flyter.
  • Plast under vann kan leve fra år 1950 til 201 950, eller lenger. Årsaken er at nedbrytningsprosessen blir lengre når det er mindre UV-stråling og oksygen. Det antas at all plast som har blitt produsert (og ikke er blitt forbrent) eksisterer fortsatt som hele eller fragmenterte deler. Det kan med andre ord ta flere hundre tusen år før plast i vann er nedbrutt.
  • Ca. 80 prosent av søppelet kommer fra land. Elver/avløp transporterer en stor del av dette til sjøen.

Kilde; studentprojektet «Elv møter Hav»

Publisert 8. mai 2019 20:10 - Sist endret 7. sep. 2022 09:05