Bananfluer kan gi svar på hvordan kreftsykdom oppstår

Ukontrollert celledeling kan føre til kreft. En ny doktorgradsavhandling om celledeling i bananfluer har gitt helt ny kunnskap om utviklingen av kreft, men også andre sykdommer. 

 

Den lille bananflua har vist seg å være svært nyttig for å studere fundamentale, livsviktige prosesser, som celledeling. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Foto: Colorbox

Høgskolelektor Anette Christensen Lie-Jensen ved Avdeling for ingeniørfag, Høgskolen i Østfold har de siste årene studert celledeling i bananfluer. Funnene fremgår av hennes ferske doktorgradsavhandling «ALIX in cell division in vivo»

Lie-Jensen og hennes kollegaer på Radiumhospitalet har i disse studiene har fokusert på ett protein som heter ALIX. Hennes veiledere har vært Kaisa Haglund og Harald Stenmark.

Ved å manipulere cellene i bananflua med genteknologiske og cellebiologiske teknikker og studere disse cellene i mikroskopet, fant de ut at ALIX er viktig både i tidlige og sene faser av celledelingen. Tidlig i celledelingen er ALIX viktig for å få riktig orientering av maskineriet som fordeler DNA mellom de to nylagde cellene. Senere i celledelingen rekrutterer ALIX det molekylære maskineriet som klipper de to nylagde cellene fra hverandre.  

Forskeren sier studiene har resultert i ny kunnskap om hvordan celler deler seg i en levende organisme, kunnskap som er viktig for å forstå både helse og forskjellige sykdommer, som for eksempel kreft. Forskningsprosjektet også har vist hvor nyttig nettopp bananflua er for å studere fundamentale, livsviktige prosesser, som celledeling.  

"Å forstå hvordan celledeling foregår inne i oss er viktig for å forstå både cellenes indre liv når de er friske, men også for å forstå hva som går galt ved sykdom."
Høgskolelektor Anette Christensen Lie-Jensen

 

Cellene våre er omsluttet av en cellemembran. Både nå to nylagde celler skal klippes fra hverandre, må denne membranen klippes. Lie-Jensen har brukt mest tid på å studere dette siste trinnet av celledelingen, nettopp hvordan denne klippingen reguleres. 

Forskerne har funnet nye mekanismer for hvordan dette kan skje i bananflua. Interessant nok ser disse mekanismene ut til å være veldig like de som skjer når ett nylagd virus skal klippes ut av en infisert celle.

Manglet kunnskap om celledeling i levende organismer

Kroppen består av milliarder av celler. Cellene må dele seg for at et foster skal kunne utvikle seg, et barn skal vokse, et sår skal gro, eller for at kroppens mange organer skal kunne vedlikeholdes. Celledeling er altså helt grunnleggende for alt liv. Om celledelingen ikke går helt som den skal, kan dette føre til kreftutvikling.

- Derfor er forståelse for og kunnskap om celledelingens kompliserte og nøye regulerte prosesser viktig både for å forstå sykdommer slik som kreft, og for å forstå cellenes indre liv, forklarer HiØ-forskeren.

Forsker: Anette Christensen Lie-Jensen
HAR FORSKET PÅ BANANFLUER: Anette Christensen Lie-Jensen. (Foto: Ann-Kristin Johansen)

Ifølge Lie-Jensen kommer kunnskapen vi har om celledeling i hovedsak fra forskning på cellekulturer som lever i en plastikkskål. Men cellene i kroppen vår lever i en tredimensjonal kontekst og i samspill med andre celler og organer. Cellene påvirker og kommuniserer med hverandre. 

- For at vi skal få et godt bilde av hvordan cellene lever og deler seg inne i oss, må vi dermed også studere disse prosessene i en levende organisme. Vi har brukt bananflua som en modellorganisme for å forstå hvordan celledelingen foregår i en levende organisme. Vi har blant annet brukt stamcellene i bananfluenes eggstokker og hjerner for å forstå forskjellige aspekter av celledelingen bedre, sier hun. 

Trenger fortsatt mange svar

Eksperimentene i doktorgraden har i stor grad basert seg på ulike mikroskopiteknikker for å visualisere og studere ulike proteiner i cellene mens cellene deler seg.

Forskerteamet brukte også en rekke forskjellige genetiske, molekylære og biokjemiske teknikker for å studere forskjellige molekylære detaljer rundt celledelingen. 

For eksempel valgte de å genmanipulere bananfluer til å utrykke selv-lysende proteiner for å finne ut hvordan proteinene lokaliserte og flyttet på seg under celledelingen.

- Samlet sett har dette arbeidet resultert i ny kunnskap om hvordan celler deler seg i en levende organisme. Dette er kunnskap som kan legge grunnlaget for nye studier, men og som kan bli nyttig i utviklingen av nye terapier og diagnostiske verktøy i fremtiden, forklarer Lie-Jensen.

Ifølge forskeren er det fortsatt mye rundt celledeling som er ukjent og som vi dermed ikke forstår. Lie-Jensen ser et potensiale for flere spennende studier innenfor dette feltet. 

- Å forstå hvordan celledeling foregår inne i oss er viktig for å forstå både cellenes indre liv når de er friske, men også for å forstå hva som går galt ved sykdom, understreker hun. 

 

Av Ann-Kristin Johansen, Anette Christensen Lie-Jensen
Publisert 10. aug. 2020 10:23 - Sist endret 26. juli 2021 11:13