Visste du at bygninger står for en vesentlig del av de globale klimgassutstlippene? Ifølge funn fra FNs klimapanel og rapporten WGIII utgjorde de i 2019 omtrent seks prosent av de globale utslippene fra bygninger. Tar man med indirekte utslipp fra elektrisitet og oppvarming utgjorde utslippene så mye som 21 prosent.
Høgskolen i Østfold har fått over ti millioner kroner i støtte fra EU gjennom Horizon Europe-programmet til deltakelse i det internasjonale forskningsprosjektet SNUG.
Within the SNUG project we contribute to make The Green Deal a reality.
Susana Garcia Sanfelix, SNUG-forsker
Prosjektet har som mål å utvikle en metodikk for å bistå byggere og arkitekter i å velge de mest passende termiske isolasjonsmaterialene og strategiene for nybygg eller renoveringer. Ved å benytte en nyskapende metode basert på sirkulær økonomi og kunstig intelligens skal prosjektet bidra til å støtte overgangen til bærekraftige og svært energieffektive bygninger på en mest mulig kostnadseffektiv måte.
Sammen med hele 17 ulike partnere fra 11 land i Europa skal forskere blant annet finne svar på hvordan vi kan bygge og bo mer miljøvennlig i årene som kommer.
Blant det forskerne skal se på er hvordan man kan
- redusere klimagassutstlipp
- fremme bærekraftige løsninger
- øke levetiden på bygg og øke graden av materialgjenbruk
- Vi vil løse virkelige problemer for samfunnet vårt, og vi vil gjøre det nå. Derfor tester vi løsningene våre i virkelige bygninger, innenfor 3 forskjellige klima. Teknologinimodenhetsnivået (ref.TLR-skala) i SNUG er ganske avansert, noe som betyr at løsningene som er utviklet må være nesten klare til å selges som produkter. Vi samarbeider ikke bare med internasjonale partnere, men også på lokalt nivå både i demo-delene og i utviklingen av vår løsning, smarte varmegulv.
Det forteller førsteamanuensis Susana Garcia Sanfelix en av forskerne ved HiØ som leder den norske satsingen av SNUG-prosjektet.
Har bygget opp egen testlab ved campus
Den norske delen av forskningsprosjektet skal foregå i Fredrikstad, nærmere bestemt i to nybygde sentrumsleiligheter og i en egen forskningslab som høgkolen har etablert like ved campus. Testlaben vil markere offisiell åpning i forbindelse med Forskningsdagene.
Blant konseptene som skal testes ut er en type «smartgulv» som skal hente varme når energiprisen er lav og lagre den når prisene er høye. For å få til dette skal forskerne teste ut en helt spesiell type avrettingsmasse.
Gjennom prosjektet skal forskerne blant annet:
- måle beboernes tilfredshet med temperaturen
- overvåke inneklimaet inkludert gasser og kjemiske forbindelser(VOC), karbondioksid (CO2), temperatur, fuktighet og radon
- igangsette et digitalt verktøy som ved hjelp av kunstig intelligens skal bidra til å forbedre energieffektiviteten i bygg
Skal bygge smartere med hjelp av KI
Totalt tre typer bygningstyper inngår i det internasjonale prosjektet. Mens leilighetene i Fredrikstad er nybygg er de øvrige byggene et privathus i Sveits og et kontorbygg i Spania. Sistnevnte representerer rehabiliteringsaspektet ved prosjektet.
Gjennom SNUG skal forskerne også utvikle et digitalt verktøy som ved bruk av KI skal hjelpe entreprenører og arkitekter å gjøre de smarteste og mest miljøvennlige materialvalgene, både i forbindelse med nybygg og ved rehabiliteringsprosjekter. Det kan være både valg av isolasjonsmaterialer, kombinasjonen av ulike materialer og hensiktsmessig plassering av disse i et bygg. Målet er en bygning som bruker mindre energi og som slipper ut mindre klimagasser.
Totalt har det internasjonale prosjektet fått over 80 millioner i støtte fra EU og varigheten på prosjektet er 3.5 år. Ved Høgskolen i Østfold vil blant annet to doktorgradsstipendiater være tilknyttet SNUG-prosjektet.
Les mer om SNUG på prosjektets hjemmeside.
Forskerne i den norske delen av SNUG-prosjektet forsker til daglig innenfor områdene avanserte materialer, bygg og miljø og grønn energi.
For å imøtekomme morgendagens bærekraftsutfordringer har Institutt for ingeniørfag de siste årene gitt bachelorprogrammene en grønnere profil og etablert et eget, internasjonalt masterprogram i grønn energiteknologi.