Ann-Kristin Johansen

• Johansen, Ann-Kristin & Sundet, Rolf (2018). Stepchildren`s judicial interview narratives of experiencing domestic violence. Qualitative Research in Psychology. ISSN 1478-0887. doi: 10.1080/14780887.2018.1477214. Vis sammendrag

  Children’s first-hand accounts of experiencing domestic violence (DV) are underrepresented in research. This article is concerned with stepchildren who have experienced DV in homes where the stepfather is suspect for perpetrating a pattern of violence against mother and child. The aim of the study presented in this article was to explore the stepchildren’s accounts of experiencing DV, emphasising how children narrate their own and others actions and positionings, using a narrative method. The data used in this study consists of authentic DVD-recordings of judicial interviews, conducted in Norwegian Barnehus (Children’s Houses), with three children, two boys and one girl, ages 10–12. These interviews were gathered as evidence for courtroom hearings in relation to DV-cases and were performed by police officers with a special competence in an interviewing method called Dialogical Communication Method. Our analysis suggests that in an atmosphere characterized by the stepfathers’ power regimes, children describe frightening, dangerous, and emotionally difficult experiences which do not position children as passive “witnesses.” On the contrary, the children position themselves as agents who think, assess, and act to preserve themselves and their own integrity, while at other times acting to protect their mother as opposed to themselves. It is argued here that exploring “real world” data, namely children’s accounts of DV gathered as evidence in relation to DV court case proceedings, can give important insight into stepchildren’s experiences of violence perpetrated by stepfathers.

• Johansen, Ann-Kristin; Svendsen, Birgit Anita & Sundet, Rolf (2017). Barn som opplever vold i nære relasjoner - dilemmaer i sosialt arbeids praksis. European Journal of Social Work. ISSN 1369-1457. 20(5), s. 741–753. doi: 10.1080/13691457.2016.1255590. Vis sammendrag

  Denne artikkelen presenterer en analyse av sosialarbeideres diskurser om barn som opplever vold i nære relasjoner. Datagrunnlaget er innhentet fra fire ulike distrikter i Norge, og består av til sammen 12 intervjuer med ansatte på familievernkontor og den kommunale barneverntjenesten. Følgende spørsmål ble stilt til materialet: Hvordan blir dominerende diskurser reflektert i informantenes beskrivelser av barn som opplever vold i nære relasjoner, og hvilke konsekvenser får det for sosialarbeidernes praksis? Analysen peker på at informantene møter på en rekke etiske og praktiske dilemmaer i saker som omhandler barn som opplever vold i nære relasjoner. Det var stor forskjell på hvordan sosialarbeiderne diskursivt i-tale-satte sine idealer og hvordan de i praksis handlet. Når hjelperne snakket om barn og vold generelt tok de i bruk diskursen om det kompetente barnet og hadde en vid definisjon på vold. Når hjelperne derimot forflyttet posisjon fra å snakke om barn og vold generelt til hva de i praksis gjør, tok de i bruk diskursen om den fysiske og spesifikke volden, og den tradisjonelle diskursen om barn som sårbare var dominant. I denne artikkelen diskuterer vi tilgjengelige posisjoner, mulige dilemmaer, paradokser og utfordringer som ble løftet fram av sosialarbeidernes diskursive praksis.

Se alle arbeider i Cristin

• Mathisen, Therese Fostervold; Johansen, Ann-Kristin & Fredheim, Nina Skajaa (2023). Hvorfor bør du prioritere trening i en hektisk hverdag? Vi ba en forsker om hjelp til å finne de gode argumentene. [Radio]. HiØ Podcast Forskningsprek.
• Mathisen, Therese Fostervold; Johansen, Ann-Kristin & Fredheim, Nina Skajaa (2023). Ny anbefaling fra forskere: Veiing av unge idrettsutøvere, og utstrakt testing av kroppssammensetning bør unngås. [Internett]. HIOF.no.
• Ask, Torvald Fossåen; Johansen, Ann-Kristin & Fredheim, Nina Skajaa (2022). Hjernene våre kan ha svaret på hvordan vi kan hindre cyberangrep. [Internett]. Forskning.no. Vis sammendrag

  PODCAST: Cyberangrep øker. Det truer sikkerheten til både samfunnet og hver enkelt av oss. Foreløpig vet vi for lite om fenomenet til å klare å vinne kampen mot de som står bak.

• Johansen, Ann-Kristin; Ask, Torvald Fossåen & Nina Skajaa, Fredheim (2022). Forskningsprek: Ligger svaret på hvordan cyberangrep kan forhindres i hjernene våre? [Internett]. Høgskolen i Østfold, Fredrikstad. Vis sammendrag

  Deepfakes, phishing og andre former for cyberangrep øker og truer sikkerheten vår, både som samfunn og privatpersoner. Men foreløpig vet vi for lite om fenomenet til å klare å vinne kampen mot de som står bak.

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2021). Vold mot eldre er et alvorlig problem, det må aldri bli en privatsak. Fredrikstad Blad.
• Løkkeberg, Stine Eileen Torp & Johansen, Ann-Kristin (2018). Skoleansatte har en unik mulighet til å oppdage vold https://www.f-b.no/debatt/vold/skole/skoleansatte-har-en-unik-mulighet-til-a-oppdage-vold/o/5-59-1240679. Fredrikstad Blad.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Voldsdynamikk, hvorfor blir offeret værende?
• Johansen, Ann-Kristin (2016). "Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom". Sarpsborg Arbeiderblad. s. 8–9.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). "Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom". Fredrikstad Blad.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold i nære relasjoner - hva kan vi lære? Vis sammendrag

  Bare barn vet hvordan det er å være barn. Ann-Kristin Johansen har i sitt doktorgradsarbeid tatt dette på alvor. Hun har observert dommeravhør av barn som har fortalt om volden de har opplevd hjemme. Volden disse barna forteller om er gjentagende og grov. Voldsopplevelsene fratar barna tryggheten og krenker deres grenser og integritet. I dette foredraget vil Johansen presentere en analyse av dommeravhørene som viser at barn på ingen måter er passive vitner, men at de tenker, vurderer og handler – noen ganger for å beskytte mor, og andre ganger for å beskytte seg selv og sin egen integritet. https://www.facebook.com/events/100184410433297/

• Johansen, Ann-Kristin (2016). Gutt (11): «Jeg tenker at jeg har fått en veldig forferdelig barndom». Forskning.no. ISSN 1891-635X.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold - i dommeravhør.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold - i dommeravhør.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Vold i nære relasjoner - 'Voldsdynamikken - Hvorfor blir offeret værende?'.
• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2016). Den vanskelige samtalen og den gode dialogen - i møte med barn som er utsatt for vold og overgrep.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Volden skjer overalt - Familievernet og forsker oppfordrer til å ha åpne øyne. Moss Avis. s. 10–10.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). De voldsutsatte barna trenger deg. Fredrikstad Blad. s. 4–5.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold i dommeravhør.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Aldri mer Christoffer - vårt felles ansvar. Fredrikstad Blad. s. 8–9.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Vanskelig å forske på barn og vold. [Radio]. NRK Radio, Distriktsprogram Østfold.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barn som lever med vold i nære relasjoner. [Radio]. NRK radio, P2 Nyhetsmorgen.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Aldri mer Christoffer - vårt felles ansvar. Halden Arbeiderblad. s. 6–6.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Det handler om å tørre og se, tørre å spørre. Igjen, og igjen. Tør du? Og, tar du ansvaret? Fredrikstad Blad.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Barns stemmer om vold i dommeravhør.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Aldri mer Christoffer. Sarpsborg Arbeiderblad. s. 8–9.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing løses ikke med mobbing. Halden Arbeiderblad.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing løses ikke med mobbing. Moss Avis. s. 12–13.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing løses ikke med mobbing. Fredrikstad Blad. s. 8–9.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Mobbing stopper ikke mobbing. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2016). Den vanskelige samtalen vs den gode dialogen. Vis sammendrag

  Dette foredraget vektlegger: - Hvorfor den vanskelige samtalen kan være vanskelig. Hva kan forstyrre og ligge til hinder? - Diskurser og diskursenes betydning for praksis - eksempler fra egne forskningsresultater - Hva kjennetegner den gode dialogen? - Narrativer og livsfortellinger, eksempler fra egne forskningsresultater - Samtaler og samtaler om samtalene/Samtalen i et metaperspektiv - Den personsentrert samtale - Emosjoners betydning og ulike kommunikasjonsstrategier - eksempler fra egne forskningsresultater

• Johansen, Ann-Kristin & Løkkeberg, Stine Eileen Torp (2016). Den vanskelige samtalen vs den gode dialogen . Vis sammendrag

  Dette foredraget vektlegger: - Hvorfor den vanskelige samtalen kan være vanskelig. Hva kan forstyrre og ligge til hinder? - Diskurser og diskursenes betydning for praksis - eksempler fra egne forskningsresultater - Hva kjennetegner den gode dialogen? - Narrativer og livsfortellinger, eksempler fra egne forskningsresultater - Samtaler og samtaler om samtalene/Samtalen i et metaperspektiv - Den personsentrert samtale - Emosjoners betydning og ulike kommunikasjonsstrategier - eksempler fra egne forskningsresultater

• Johansen, Ann-Kristin (2015). Barn som opplever vold i nære relasjoner.
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Voksne bør bruke to ører og en munn i samtale med barn som sliter. barnehage.no.
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Barn som opplever vold trenger voksne med to ører og en munn. Sarpsborg Arbeiderblad.
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Der voksne bør bruke to ører og en munn. Fredrikstad Blad.
• Løkkeberg, Stine Torp & Johansen, Ann-Kristin (2015). Den vanskelige samtalen.
• Løkkeberg, Stine Torp & Johansen, Ann-Kristin (2015). Den vanskelige samtalen og den gode dialogen, med fokus på barn og vold - og alvorlig syke og døende.
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Krever mot og penger. Sandefjords Blad.
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Penger må til for å beskytte barn. Sarpsborg Arbeiderblad. s. 8–9.
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Avgjørende at fagfolk har kompetanse. Moss Avis. s. 12–13.
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Å beskytte barn mot vold krever mot og penger. Fredrikstad Blad.
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Beskyttelse av voldsutsatte barn krever mot og penger. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.). ISSN 0804-3116.
• Johansen, Ann-Kristin & Pettersen, Kaare Torgny (2014). Beskyttelse av voldsutsatte barn krever mot og penger. Halden Arbeiderblad.
• Johansen, Ann-Kristin (2014). Media gir et feil bilde av overgrep. Sarpsborg Arbeiderblad.
• Johansen, Ann-Kristin (2014). Hva har motivert akkurat disse kvinnene, og hvordan kan det inspirere andre? Vi hører deres historier, og hvilke områder de er opptatt av å forske videre på som har betydning for samfunnet.
• Johansen, Ann-Kristin (2013). Vold i nære relasjoner.
• Johansen, Ann-Kristin (2013). Media gir et feil bilde av overgrep. Halden Arbeiderblad.
• Johansen, Ann-Kristin (2013). Media gir et feil bilde av overgrep. Fredriksstad Blad.
• Johansen, Ann-Kristin (2016). Om å stråle i bryllupet og strålefaren i ekteskapet - En diskursanalyse av det som ble «for ondt». VID Vitenskapelige høgskole.
• Johansen, Ann-Kristin (2015). Jeg skal bare sjekke facebook først... - en diskursanalyse av foreldres bruk av smarttelefon. Diakonhjemmet Høgskole.
• Johansen, Ann-Kristin (2014). Barnevernkonsulenters arbeid med barn som har opplevd vold fra sine foreldre. Diakonhjemmet Høgskole.
• Johansen, Ann-Kristin (2012). Om å skru på autismeknappen - en fenomenologisk/hermeneutisk undersøkelse av hvordan foreldre til barn med Aspergers syndrom opplever og beskriver sin hverdag. Diakonhjemmet Høgskole.
• Johansen, Ann-Kristin (2009). Familieterapeuters møte med voldsproblematikken i parforholdet. Diakonhjemmet Høgskole. Vis sammendrag

  SAMMENDRAG Denne mastergradoppgaven tar for seg hvordan voldsproblematikken i parforholdet håndteres av terapeuter på familiekontor, med spesielt fokus på den mannlige voldsutøveren. Familievernet har blitt kritisert for å overse og mangle kompetanse i forhold til volden som foregår i nære relasjoner. I 2007 hadde familikontorene kontakt med ca. 5000 familier hvor vold var et tema. Det er utarbeidet flere handlingsplaner med strategier og tiltak for å håndtere denne problematikken. Hjelpe – og behandlingstilbudet til voldsutøver skal styrkes. Flere lavterskeltilbud er ønskelig, for eksempel gjennom familievernet. Det har i de siste årene vært stor oppmerksomhet omkring vold i nære relasjoner og menns vold mot kvinner. Forklaringene på hvorfor slik vold finner sted, og hva som faktisk kan betegnes som vold er mange. Problemstillingen som blir belyst er: - Hvilke diskurser har terapeuter på familiekontor om vold, voldsutøver og terapi, når de møter par hvor mannen har utøvd vold mot kvinnen? Undersøkelsen tar utgangspunkt i intervjuer med 6 terapeuter fra tre ulike familiekontor. Diskursanalyse er benyttet, både som en teoretisk forankring, og som en metode for å analysere intervjuene med terapeutene. Fremstilling av funnene vil bære preg av å være en sammenfletting mellom andre forskere- og behandleres teori og empiri, og mitt eget empiriske materiale. Flere diskursive kamper viser seg gjeldende i mitt materiale. Den ene kampen foregår i betydningsdannelsen av vold. De andre kampene befinner seg på forklaringsnivå av hvorfor volden finner sted. Her finner jeg fire konkurrerende hoveddiskurser i aktivt kamp. Noen av diskursene tilbyr voldsutøveren en posisjon som offer for indre eller ytre styrte prosesser, mens andre tilbyr en posisjon som en kompetent aktør, som er ansvarlig for egne handlinger. 3 Familievernkontorene er pålagt fra departementet å registrere all vold, som et ledd i og synliggjøre problematikken i en offentlig statistikk. Paradoksalt nok kan det se ut til at det ikke eksisterer noen enhetlige kriterier for voldsbegrepets innhold hos familieterapeutene. Det kan se ut til at familiekontorene i for liten grad har klare kriterier for å avgjøre hvilke hendelser og handlinger som skal legges til grunn for å avgjøre om hendelser er vold. Bruk av standardiserte kartleggingsverktøy kan muligvis tenkes å bevege seg i en retning av å være en normativ terapeut, og slik sett utfordre den systemiske tenkningen. Slik jeg ser det er det viktig at familieterapeutene unngår å havne i relativismens hengemyr, hvor man ikke tar stilling til hva som faktisk skal betegnes som vold. Konsekvensene av dette kan være farlig. Jeg har imidlertid stor tro på at de gode terapeutiske idealene som å lete etter mening, være opptatt av klienten, vise positiv nysgjerrighet, ikke behandle det som blir sagt som et faktum, men være en deltager i en dialogen og få fram rike beskrivelser, er svart viktige å ha med seg, også i møte med voldsproblematikken. Det vil gi et godt utgangspunkt for dette arbeidet

Se alle arbeider i Cristin