Både lærebøker, læreplaner og all undervisning er styrt av de rettslige målene med skolen. Dette er den første boken i verden om de folkerettslige målene. Det er mange som vil påvirke hva barn bør lære noe om. Den politiske kampen om hva som skal inn i skolen er ofte intens og preget av sterke følelser.
Tenk på for eksempel debatten om nynorsk eller K-en i religionsfaget. Hvis noe skal inn må noe annet ut. Når noe er blitt til en lov betyr det at de folkevalgte har bundet skolen til masten og lagt noen rammer som skolen må forholde seg innenfor. Det er ikke lenger frivillige mål, eller et «perspektiv» blant mange andre perspektiv. Det er forpliktelser og dermed rammer som skolen, lærerutdanninger, lærebøker og all undervisning må holde seg innenfor.
Boken er delt inn i tre hovedtemaer
- Hva er folkerett (internasjonal lov) og kan man si at folkerettslige mål for skolen er reelle rettslige forpliktelser, eller er det mer snakk om vage politiske målsettinger? Disse spørsmålene behandles i kapittel 2.
- Hva er innholdet i de folkerettslige målene med skolen og hvordan skal man tolke og forstå disse målene? Dette er hoveddelen av boken og fra kapittel 3 til 8 går jeg gjennom de folkerettslige målene. Utgangspunktet for denne analysen er de fem hovedmålene i FNs barnekonvensjon artikkel 29 (1).
- Gitt at de folkerettslige målene for skolen er reelle rettslige forpliktelser, hva må staten gjøre for å oppfylle disse forpliktelsene? Hva er minimumskravene i forhold til læringsmålresultater? Er det helt opp til staten hvordan disse minimumsresultatene oppnås eller er det også rettslige krav til hva staten må gjøre?
Folkerett (internasjonal lov) kan i utgangspunktet virke fjernt fra praksis i skolen og utgangspunktet er først og fremst at folkerettslige forpliktelser forplikter staten, og ikke hver enkelt lærer. Men FNs barnekonvensjon gjelder faktisk direkte som lov i Norge og har endatil fått forrang framfor Opplæringsloven.
Lærere bør vite noe om de rettslige rammene for skolens virksomhet. En lærer som gjennom sine handlinger, sitt politiske medlemskap eller ytringer i vesentlig grad undergraver de rettslige målene med skolen kan ikke jobbe som lærer. Både nasjonal og internasjonal rettspraksis peker på at lærere har en profesjonsrettslig plikt til å respektere og fremme de rettslige målene med skolen. Det er samfunnsmandatet til skolen.
Barn som vokser opp i dag må lære å leve i en internasjonal og global verden. Det er ikke opp til hver enkelt stat å fritt bestemme målene for skolen. Ikke hvis staten har ratifisert FNs barnekonvensjon eller noen av de andre konvensjonene som definerer folkerettslige mål. Denne boka er den første og eneste som på en grundig og nøktern måte dykker inn i disse internasjonale forpliktelsene, og meisler ut noen konklusjoner om hva disse forpliktelsene innebærer.
Boken er av særlig betydning for lærere, lærerstudenter, lærerskolelærere og folk som jobber med utdannings- og skoleledelse.