Sammendrag
Formålet med oppgaven har vært å få en utvidet forståelse av hvordan man lykkes med å styrke barns sosiale samspill med jevnaldrende, og hvilke personer som er viktige å involvere i den prosessen. Problemstillingen er som følger:
Hvilke faglig tilnærminger vektlegger terapeuter når de lykkes i å hjelpe barn med tilknytningsvansker med å styrke sitt sosiale samspill med jevnaldrende?
Gjennom kvalitative forksningsintervvjuer formidler fire terapeuter fra spesialisthelsetjenesten sine erfaringer fra å jobbe med barn med tilknytningsvansker. I tillegg beskriver de hvordan de involverer barnet i andre barns nettverk, i arbeidet. Bak dette ligger en forforståelse om at barn henvises til spesialisthelsetjenesten med en bestilling om at terapeuten skal "fikse" barnet.
Studien viser at terapeutene i stor grad fratrer "ekspert-rollen", og anerkjenner barnet som ekspert i eget liv. De sentrale funnene i studien viser at terapeutene ser på sitt arbeid i direkte kontakt med barnet, som en av flere faglige tilnærminger. De vektlegger arbeidet med å styrke relasjonene i barnets nettverk, og gjøre den bærende når terapeuten trekker seg ut av behandlingen. Dette gjøres gjennom ulike faglige tilnærminger, hvor veiledning trekkes fram som den viktigste jobben de gjør. I tillegg trekker terapeuten fram viktigheten av å styrke barnets sosiale samspill gjennom å øke deres evne til mentalisering. I dette arbeidet ser terapeuten nytten av å bruke de som barnet allerede har en relasjon til; lærere, miljøterapeuter, venner og barnets omsorgspersoner.