Sammendrag
Studien omhandler sosial integrering av flyktninger i nærmiljøet, og inngår som del av masterstudiet i psykososialt arbeid. Det finnes mye litteratur og studier om integrering av flyktninger. Imidlertid er det få av disse som synliggjør hvordan flyktningene selv opplevde den første tiden i Norge. Målet med denne studien er å presentere flyktningers erfaringer fra egen sosial integrering, for å fremme et bredere perspektiv på integrering.
Studien tar utgangspunkt i en kvalitativ undersøkelse med tematisk analyse og fenomenologisk perspektiv/vinkling. Datamaterialet ble innhentet gjennom fem intervjuer, med semistrukturert intervjuguide. Tre hovedtemaer ble identifisert på bakgrunn av datamaterialet. Disse var: den første tiden i Norge, å leve med to kulturer og Norge som et flerkulturelt samfunn. Det første hovedtemaet synliggjorde at språkvansker, kulturforskjeller og lite eller manglende sosialt nettverk vanskeliggjorde den første levetiden i Norge. Det neste temaet klargjorde viktigheten av at språk og kulturarv som informantene hadde med seg fra opprinnelseslandene, ble videreført til barna slik at de kunne kommunisere med øvrig familie, samt identifisere seg med foreldrenes kultur. Å leve med flere kulturer ble trukket frem som et gode, fordi man kunne velge å integrere de beste verdiene fra flere kulturer inn i sin livsverden. Utfordringer som ble fremhevet var relatert til usikkerhet omkring barneoppdragelse og forventninger i forhold til hvor mye naboer forholder seg til hverandre på fritiden. Det siste hovedtemaet synliggjorde beskrivelser og erfaringer knyttet til diskriminering på skole og i arbeidsliv. Det ble beskrevet et gap mellom det norske samfunnets krav til integrering i arbeidslivet, og samfunnets tilpasning for å imøtekomme dette kravet. Informantene beskrev arbeidsgivere som var skeptiske til å ansette ikke-etnisk norske, og som viste en diskriminerende holdning knyttet til religiøse hodeplagg og ansettelse av personer med annen kulturell bakgrunn.
Som del av analysearbeidet, ble det utarbeidet en analyserapport. Funnene som fremgikk av rapporten var følgende: avgjørende med rask språkopplæring, «å bli sett» av andre i nærmiljøet er viktig for trivsel og tilhørighet, brobygging mellom flyktningen og nærmiljøet har betydning for integreringsprosessen og å leve med flere kulturer kan føre til identitetsvansker og ekskludering i skole- og arbeidsliv. Rask språkopplæring ble avdekket som en nødvendighet for å integreres inn i nærmiljøet og samfunnet for øvrig. Norskferdigheter var bestemmende for om man kunne gjøre seg selv forstått og formidle budskap til andre i dagliglivet, og dermed en forutsetning for å komme i kontakt med nordmenn samt bygge sosialt nettverk. Å føle at man ble sett og verdsatt som en del av et nabofellesskap, ble ansett som en viktig integreringsfaktor. De informantene som hadde god kontakt med naboene, mente denne kontakten hadde sammenheng med deres opplevelse av trivsel og tilhørighet i Norge. Enkelte nordmenn ble trukket frem som reservert ovenfor å bli kjent med nye personer. Forventninger om nabokontakt var kulturelt betinget. Etnosentrisme var et sentralt begrep i forståelsen av dette fenomenet. De informantene som fikk tildelt en kontaktperson enten i forkant eller umiddelbart etter at de fikk bostedskommune, uttrykte trivsel i nærmiljøet, de hadde sosialt nettverk og sosial støtte rundt seg. Deres opplevelse var at dette hadde sammenheng med at de opplevde støtte og trygghet ved å ha en kontaktperson som kunne veilede og være en motivator den første tiden i Norge, inntil de følte at de var godt integrert i samfunnet. De informantene som ikke fikk kontaktperson når de flyttet til kommunen, hadde mindre kontakt med naboene, mindre sosialt nettverk utenfor familien og opplevde større utfordringer med å tilpasse seg den første tiden i Norge. Kontaktperson ble da fremhevet som etterlengtet integreringstiltak. Det teoretiske rammeverket for oppgaven omhandler blant annet teorier om sosialt nettverk, interkulturell kompetanse, kulturperspektivet, diskriminering i arbeidslivet og forskjellige lovverk.
Nøkkelord som beskriver studien er: flyktninger, (sosial) integrering, multikulturell/ flerkulturell, identitet, sosialt nettverk, interkulturell kompetanse og diskriminering.