SAMMENDRAG
Tittel for mitt masterstudium er: De unge stille gutta og har fått følgende problemstilling: Hvordan kan jeg, som en del av hjelpeapparatet, bistå de stille gutta på veien ut av gutterommet?
Dette er en kvalitativ studie, og jeg har intervjuet fire gutter, som alle har hatt en stille periode i livet sitt. Jeg har benyttet en fenomenologisk tilnærming for å få fram guttas historier, så identisk og troverdig så mulig.
Målsetting og hensikten med denne studien, er å bidra til ny kunnskap omkring temaet stille gutter. Det gjennomgående fokus og tema i denne studien er gutta og deres erfaringer, det psykososiale perspektivet, mannlige rollemodeller, å måtte eller velge å ta på seg roller og masker, familie og venner, skole og nettverk. Dette gjenspeiles også i studiens teoretiske rammeverk.
Oppsummeringen og drøftingen av funnene vil presenteres under tre temaer: Veien inn i stillheten og usynligheten, Hva har vært viktig for disse gutta ut i verden? og Hva kan vi som er rundt de stille gutta i hjelpeapparatet bidra med?
Noen av hovedfunnene i studien som jeg vil trekke fram her, er det gutta sier om at det må være en person på riktig sted, til riktig tid, når de ønsker hjelp til å komme ut av den stille perioden de har hatt i livet sitt.
Noe av det vi i hjelpeapparatet må gjøre, er å si at vi ser at de har noe å slite med, og opplyse om de ulike stedene de kan oppsøke for å få hjelp, når de selv er klare til det.
Det viktigste disse gutta gjør, er å ta tak selv, når de kommer til et punkt der de selv ønsker en endring og når de våger og tre ut av den stille perioden.