Sammendrag
Program mot ruspåvirket kjøring kan være et alternativ for personer som ellers ville bli dømt til ubetinget fengselsstraff for å ha kjørt under påvirkning av legale eller illegale rusmidler. Mellom 500 og 650 personer gjennomfører årlig denne straffereaksjonen i Norge. Straffereaksjonen forutsetter et samtykke fra den siktede eller tiltalte før idømmelse.
Denne studien setter hovedsakelig søkelyset på prosessen rundt å gi sitt samtykke. Ruspåvirket kjøring og samtykke til Program mot ruspåvirket kjøring handler om noe mer enn selve lovbruddet og personen som kjørte. Det er mange forskjellige personer som på ulike måter kan være involvert i prosessen f. eks. politiet, dommer, familie, venner, arbeidsgiver, og det er mange tanker, følelser og handlinger som kan innvirke på beslutningen om å gi sitt samtykke eller ikke.
Kriminalomsorgens friomsorgskontorer gjennomfører personundersøkelser før idømmelse, og er ansvarlige for gjennomføringen av Program mot ruspåvirket kjøring etter at en person er dømt.
Samtykket skal være informert og før samtykket gis skal den siktede eller tiltalte ha fått utførlig informasjon om: programmet, hva samtykket innebærer, følger av eventuelle brudd på krav og vilkår som er satt, og konsekvensene av at siktede eller domfelte trekker tilbake sitt samtykke.
Studiens problemstilling er:
Hvordan beskriver personer som er dømt til Program mot ruspåvirket kjøring og ansatte i friomsorgen prosessen rundt samtykke til denne straffereaksjonen?
For å belyse problemstillingen er det foretatt semistrukturerte intervjuer med syv domfelte som gjennomfører Program mot ruspåvirket kjøring på intervjutidspunktet. I tillegg er det gjennomført fire intervjuer med ansatte i friomsorgen som har ansvar for å følge opp denne straffereaksjonen.
Hovedhensikten med studien er å få økt kunnskap om og innsikt i prosessen som fører frem til samtykket. Informantenes utsagn ses også i sammenheng med lovgivers og kriminalomsorgens beskrivelser av hva som er intensjonene bak, og hensikten med samtykket og straffereaksjonen. Prosessen rundt samtykket handler om overveielser, begrunnelser og motivasjon bak å skrive under på samtykket.
Studien har et kvalitativ design, og har sin vitenskapsteoretiske forankring i hermeneutisk tilnærming. Studiens teoretiske del gir bl.a. et lite historisk tilbakeblikk på Program mot ruspåvirket kjøring. Informert samtykke er et viktig begrep i denne sammenhengen og den teoretiske delen gir en kort beskrivelse av samtykke i historisk perspektiv, i kriminalomsorgen og i denne straffereaksjonen. Det er videre gjort rede for teoretiske perspektiver som vurderes som hensiktsmessige i fortolkning, analyse og diskusjon av intervjumaterialet.
Studien viser at de domfelte informantene er klar over at de har gitt sitt samtykke til Program mot ruspåvirket kjøring, men hva dette samtykket konkret innebærer er det mer usikkerhet rundt. Samtykkeerklæringen fremstår som noe som man må skrive under på for å få muligheten til å gjennomføre straffereaksjonen. De ansatte er opptatt av at personen som gir sitt samtykke vet hva han eller hun samtykker til, og beskriver nøye hva de gjør for å sikre at vedkommende får tilstrekkelig informasjon om hva et slikt samtykke innebærer.
Av studiens resultater fremgår det at det er mange ulike faktorer som har betydning for at en person gir sitt samtykke. Resultatene viser at å unngå fengsel er et viktig argument for å gi sitt samtykke på samtykketidspunktet. Begrunnelsene for ønsket om å unngå fengsel er sammensatt, og handler bl.a. om bildet av straff og fengsel, tidligere erfaringer, relasjonen til andre og synet på hvem man selv «er».
Resultatene i studien tyder på en del utfordringer knyttet til kravet om informert samtykke i forbindelse med denne straffereaksjonen. En slik utfordring er hvordan man kan sikre at den siktede eller tiltalte har fått nødvendig og tilstrekkelig informasjon, og at vedkommende har forstått denne informasjonen før samtykket blir gitt.