Sammendrag
Mitt fokus i denne studien springer ut av følgende problemstilling: Hvordan ivaretar bistandsytere fra den kommunale boveiledningstjenesten og spesialisthelsetjenesten brukeres medvirkning i arbeidet med mennesker med psykisk utviklingshemning og psykose?
I arbeidet med denne problemstillingen har jeg intervjuet seks informanter som på ulike måter har kontakt med personer med psykisk utviklingshemning og psykose. På bakgrunn av informantenes vektlegging av hvordan tjenestefeltet har endret seg over tid, har oppgaven også delvis et historisk preg. Studiet har fokus på hvordan ideologiske, faglige og politiske utviklingslinjer i tjenesteapparatet omkring personer med utviklingshemning påvirker den enkeltes liv i forhold til deres mulighet til å medvirke. I tjenestefeltet har det gjennom tiårene som har gått sidene nedleggelsen av sentralinstitusjonene hadde sin spede begynnelse på 1960-tallet, vært ulike idealer og mål for tjenesten. Disse har ledet til endringer i brukernes posisjon overfor tjenestefeltet i forhold til deres mulighet til medvirke.
Studien viser at informantene vektlegger gjensidig meningsbærende kommunikasjon og kjennskap til bruker som premiss for å ivareta medvirkning, og vektlegger samtidig at kvaliteten på kommunikasjonen mellom bruker og tjenesteyter vurderes best gjennom å se på i hvilken grad gjensidighet og forståelse er tilstede.