Sammendrag
Rusproblematikk er et samfunnsproblem som det har vært stor fokus på de siste 30 år. Dette
vises gjennom stadig nye stortingsmeldinger og stadig økte bevilgninger til rusfeltet. I 2004
kom en egen rusreform, og siden 2006 så har rusfeltet fått en milliard mer å rutte med for å
utbedre behandlingstilbudet til rusavhengige. Mer penger og mer fokus på rusproblematikk
fra myndighetens side er vel og bra, men hva er det egentlig som karakteriserer den gode
hjelperen i rusfeltet?
Denne oppgaven er en masteroppgave i studiet psykososialt arbeid inne helse- og sosialfaglig yrkespraksis. Den er basert på en kvalitativ studie, med relevant teori og forskning.
Problemstillingen for oppgaven er: «Hva karakteriserer godt psykososialt arbeid med mennesker som har rusproblemer - sett fra brukernes side?».
For å få svar på problemstillingen så har jeg intervjuet seks personer som har erfaring med
behandling for sitt rusproblem. Informantene mine bestod av tre kvinner og tre menn, fra
forskjellige deler av Norge. Målsettingen med studien har vært å få et innblikk i hva brukerne
av rusomsorgen selv opplever som god og dårlig hjelp i rusfeltet, noe som også har vært
gjennomgående i spørsmålene informantene har svart på.
Det er benyttet en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i studien, med vekt på
fortolkning. Utgangspunktet for analysen er de erfaringer, historier og fortolkninger
informantene fortalte under intervjuene, og som har blitt gjort om til tekst via transkribering.
I det teoretiske rammeverket for studien har jeg forsøkt å gi et bilde av hvordan rusfeltet ser ut i Norge i dag, for å få en bakgrunnsforståelse av hvilke pilarer behandling for
rusproblematikk hviler på. Jeg har tatt et lite historisk tilbakeblikk på hvordan rusbehandling
har fungert i Norge opp gjennom årene. Synet på rusavhengige har vært av svært ulik
karakter; de har blitt sett på som ansvarsløse, fortapte, hjelpetrengende, kriminelle, late,
arbeidsskye og syke.
Hovedfunnene i studien sammenfaller en del med tidligere forskning på området hvor dette
med viktigheten av en god relasjon understrekes. Informantene mine har likevel kommet med
nyttig innspill i så måte, da de har fått utdype hva som inngår i en god relasjon. Elementer
som nevnes for å skape en god relasjon er å vise respekt og tillitt, se hele mennesket, ikke
bare rusproblematikken, være ydmyk og det kreves egenskaper som det å lytte, vise empati og å være god til og kommunisere. Et annet funn er at det å ha interesse og engasjement er viktig for å kunne utøve god hjelp til mennesker som har rusproblemer. Å ha spesialisert kunnskap om rusproblematikk er viktig i følge informantene. Det interessante her er at nesten alle informantene sier noe om at det er lite kunnskap om rus blant de ansatte i rusfeltet. Mange av dem snakker om at de savner erfaringskompetanse i behandlingssystemet – da disse har lettere for å forstå hva den rusavhengige faktisk sliter med, da de har kjent det på kroppen selv.
Funnene fra studien viser at en refleksjon og bevissthet rundt egen rolle som hjelper hos dem som skal jobbe i rusfeltet, er av stor betydning.. Det å tenke igjennom hvordan man møterbrukere, hva slags kunnskapssyn man jobber ut i fra, hva slags holdninger man har og det å være ydmyk i forhold til egen kunnskap kontra brukerens kunnskap om ruslivet, er viktige faktorer for å på best mulig vis kunne yte en hjelp som oppfattes som god.