Sammendrag
Lærere møter mange barn/unge i sin arbeidshverdag. Noen ganger kan de oppleve en smertefull uro og at noe «ikke stemmer». De kan mistenke at barn/unge er utsatt for relasjonstraumer. Relasjonstraumer er i 2014 verbalisert på et overordnet nivå i vårt samfunn, men viser stadig at skjulte tabu– og skambelagte prosesser er aktive mellom mennesker på individnivå.
Denne oppgaven er en master i psykososialt arbeid, basert på en kvalitativ undersøkelse og relevant forskning og teori. Problemstillingen jeg har valgt er:
Hvordan møter læreren barn/unge ved mistanke om relasjonstraumer?
For å få svar på denne problemstillingen, har jeg gjennomført to fokusgruppeintervjuer med totalt seks lærere i grunn- og videregående skole.
Målsettingen med denne studien har vært å få økt kunnskap om og forståelse for lærerens opplevelser og erfaringer, og hvilke forhold som påvirker læreren ved mistanke om relasjonstraumer. Det er søkt forståelse rundt allmennmenneskelige og sosiale fenomener, som det å utsettes for stress og usikkerhet, anvendelse av ulike mestringsstrategier og kulturens påvirkning om hva som fremmer anerkjennelse og hva som fører til krenkelse.
Lærerens møte med barn/unge hvor det mistenkes relasjonstraumer, har vært et gjennomgående tema og fokus i studien. Dette avspeiles i spørsmålene til og svarene fra deltagerne. Deres erfaringer, fortolkninger og agering i hverdagen utkrystalliserer seg også gjennom analysen. Utgangspunktet for analysen har vært de data som framkom i intervjusituasjonene og via utskrift av intervjuene. Studien baserer seg på deltagernes subjektive erfaringer, opplevelser og tolkninger. Det som fortelles av deltagerne er slik for dem, og ingen opplysninger er kontrollert eller etterprøvet på noen måte. Deltagernes formidlinger er analysert og fortolket innen en hermeneutisk meningsfortolkning og etter Malteruds fire nivåer for analyse hvor en går fra 1) et helhetsinntrykk til temaer, 2) fra temaer til koder, 3) fra koder til mening, og 4) gir en sammenfatning, fra kondensering til beskrivelser og begreper (Malterud, 2011, s 91).
Studiens teoretiske rammeverk omhandler stress, mestring og hva som fører til anerkjennelse og krenkelse i det (post)moderne samfunnet. I krenkelsen inngår et tabu– og skamperspektiv.
Hovedfunn fra studien er at lærerne har god kunnskap om og forståelse for hva relasjonstraumer er, og hvordan det kan vise seg hos barn/unge, men at de anvender denne kunnskapen noe tilfeldig i konkrete situasjoner. Lærerne har ingen undervisning om relasjonstraumer, verken hva gjelder allmennlærerutdanning eller PPU og beskriver å være selvlært. Lærerne uttrykker behov for ytterligere sosial støtte og anerkjennelse i sin hverdag. Undersøkelsen viser at lærerne benytter både emosjonsorienterte og løsningsfokuserte mestringsstrategier i hverdagen. Videre ser det ut til at lærerne ikke har et bevisst forhold til, eller tilkjennegir refleksjon, når det gjelder en pågående «kamp om anerkjennelse og fravær av krenkelse», herunder kulturelt tabu og skam.
Funnene fra studien aktualiserer behovet for en økt bevissthet rundt anerkjennende og krenkende prosesser i det (post)moderne samfunnet. Det ser ut til at den sosiale støtten lærerne selv etterspør, klart kunne hatt karakter av å løfte fram tabuiserte- og skambelagte temaer i en fortolkningsprosess.