I fjor delte medier nyheten om at barnevernsmeldinger og saksdokumenter som ble sendt til barnevernstjenestene digitalt, hadde forsvunnet. Blant annet fant politiet at mange dokumenter de hadde sendt til barnevernstjenestene aldri ble åpnet av barnevernet. Årsaken? De var sendt gjennom Altinn og en digital postkasse som barnevernstjenesten(e) ikke hadde tilgang til.
- Jeg mener at dette er et tegn på at endringene som nå skjer, og myndighetenes forventninger til at kommunene skal gå over til digitale kommunikasjonsmåter og digital post, går altfor fort.
Det sier høgskolelektor Minela Kvakic ved Høgskolen i Østfold som har forsket på digitalisering i barnevernet.
Hun er nå aktuell med doktorgradsstudien "Digitalisering i barnevernet: Hvordan barnevernsansattes digitale og sosiale mediepraksiser endrer frontlinjearbeid."
Frykter sårbare grupper rammes hardt
Blant funnene hun gjorde var at det snakkes lite om digitale praksiser i barnevernet. Dette til tross for at de ansatte i barnevernet har en stadig mer digital hverdag. For som et resultat av det statlige initierte digitaliseringsprosjektet DigiBarnevern har barnevernet over tid implementert digitale verktøy. Blant annet har det blitt utviklet nye digitale løsninger for saksbehandling og et nytt faglig rammeverk som heter Barnevernfaglig Kvalitetssystem(BFK). Dette gir føringer for hvordan barnevernssaker skal saksbehandles og vurderes. Men:
- Mange kommuner og offentlige tjenester er ikke forberedt, verken når det gjelder det rent tekniske knyttet til å ta i bruk disse systemene eller å inneha den nødvendige kompetansen på hvordan systemene fungerer, sier Kvakic.
"Vi må tilbake til grunnleggende sosialfaglige verdier i barnevernet, også når det gjelder digitalisering."
Minela Kvakic, forsker Høgskolen i Østfold
Forskeren mener digitalisering må få større fokus og løftes høyere på dagsorden i barnevernet, og at særlig statlige myndigheter og ledelsen i kommunene må ta et større ansvar. Hun frykter konsekvensene dersom dette ikke skjer.
- I mangelen på søkelys på digitalisering i tjenestene, særlig fra myndighetenes side som ofte er de som initierer og er pådrivere for digitalisering, kan det få katastrofale konsekvenser for en svært sårbar gruppe i samfunnet, hevder hun.
Søker opp klienter i sosiale medier
I mangel på formelle og uformelle retningslinjer for bruk av digitale og sosiale medier i barnevernstjenestene avdekket Kvakic at ansatte bruker sosiale medier på ulike måter i jobbhverdagen.
- De private praksisene er hovedsakelig basert på barnevernsansattes egne preferanser for bruk av digitale og sosiale medier, som igjen ble styrende for hvilke digitale kommunikasjonsmåter tjenestemottakerne fikk tilbud om, forklarer forskeren.
Hun fant blant annet at barnevernsansatte brukte nettet og sosiale medier til å søke opp klienter. I noen tilfeller ble det også opprettet falske profiler. En av årsakene som ble oppgitt til at ansatte valgte denne fremgangsmåten var stor grad av bekymring knyttet til foreldrenes omsorgsutøvelse. Denne typen fremgangsmåte, særlig om den ikke er avklart med klienten/brukeren, mener HiØ-forskeren bidrar til å svekke tilliten til barnevernsansatte.
- For å unngå dette mener jeg vi må tilbake til kjerneverdiene i sosialt arbeid, som handler om åpenhet, redelighet og brukermedvirkning, blant annet. Her mener jeg tjenestemottakere må være med på å bestemme hvordan de ønsker å kommunisere med barnevernet. Det være seg digitalt eller ikke, sier Kvakic og legger til:
Hvis man skal bruke sosiale medier og nett til å søke opp tjenestemottakere i barnevernet så må det være en åpenhet og en økt bevissthet knyttet til dette.
Utfordrende arbeidshverdag
Kvakic har gjennomført fokusgruppeintervjuer med barnevernsansatte, og individuelle intervjuer med ledere og andre ansatte som har ledet digitaliseringsprosessene i barnevernet. Hun har også intervjuet foreldre og ungdommer i kontakt med barnevernet. Intervjuene ble gjennomført i fire kommuner, samtlige pilotkommuner i DigiBarnevern prosjektet.
Studien avdekket store ulikheter i hvor stor grad barnevernsansatte var tilgjengelige for klientene. Noen ansatte oppga at de ikke delte egen epostadresse eller jobbmobilnummeret med brukere for å skjerme seg selv fra konstant tilgjengelighet og merarbeid. Andre ansatte valgte å gjøre seg ekstra tilgjengelige ved å ta med jobbmobilen hjem, eller gi klienter sitt private telefonnummer.
Kvakic mener spennet som avdekkes i måten de tilnærmer seg den samme brukergruppen på, viser den utfordrende situasjonen som barnevernsansatte står i.
- Det som er felles for de ulike praksisene og måtene å håndtere arbeidet sitt på i en digital hverdag, er at de kan sees som ulike mestringsstrategier for håndtering av stor arbeidsbelastning og ulike dilemmaer barnevernsansatte står i daglig og over tid, sier hun.
Forskeren peker på at retningslinjer og lovverket ofte henger etter fordi nye digitale løsninger og kommunikasjonsmåter stadig innføres og gjøres tilgjengelig for offentlig ansatte.
- De ulike måtene å håndtere bruk av digitale verktøy og sosiale medier på i kombinasjon av mangel på samtaler knyttet til bruken av digitale verktøy kan også bidra til å forsterke de individuelle og ulike praksisene i barnevernstjenestene, advarer Kvakic.
Digitaliseringens bakside
Som en del av studien har Kvakic også gått igjennom styringsdokumenter knyttet til DigiBarnevern og digitaliseringen av barnevernstjenestene. Hun fant blant annet at det var knyttet svært store forventninger til hva digitalisering skal bidra med for å møte mange av utfordringene som barnevernstjenestene står overfor. Blant disse var:
- sikre lik praksis gjennom en standardisering av saksbehandlingen
- øke kvaliteten i tjenestene
- sikre brukermedvirkning
Men Kvakic peker på at digitaliseringen av barnevernet også kan ha noen fallgruver.
- Faren med dette er at hvis disse systemene blir for rigide så kan det potensielt sett bidra til å innskrenke skjønnsrommet til barnevernsansatte. Dette igjen kan hindre individuelt tilpassede tjenester, noe som står sentralt i sosialfaglige verdier, forklarer hun.
Lenke til studien.
Les også:
Barnevernet «ser» deg på sosiale medier.