Rapporten som ble offentliggjort denne uken og som er delfinansiert av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, beskriver hvordan sentrale personer hos de ulike statsforvalterne i Norge opplevde den første tiden etter at landet ble stengt ned fra den 13. mars 2020.
Statsforvalteren skal samordne på tvers av sektorer
Statsforvalterne har et ansvar for samordning på tvers av sektorer, men skal samtidig ivareta sektorspesifikke hensyn. De skal formidle nasjonale mål til kommunene, og legge til rette for nødvendig lokal tilpasning.
– Rapporten vår viser at statsforvalterne var godt forberedt på en pandemi. Samtidig peker rapporten på at statsforvalternes samordningsrolle i nasjonalt beredskapsarbeid er krevende, og at det er forskjeller mellom embetene når det gjelder hvordan samordningsrollen utøves, sier forsker og kontaktperson for forskningsprosjektet ved HiØ, Mona Jerndahl Fineide.
I rapporten fra HiØ beskriver embetene hvordan de har vært sentrale i arbeidet med å samle inn data og vurderinger av utfordringer og behov i kommunene. Dette har bidratt til at sentrale myndigheter har fått mange av de oversikter de har etterspurt, uten at de har blitt overbelastet med å måtte sammenstille og vurdere disse dataene.
Kommunal- og moderniseringsminister (KMD) Nikolai Astrup uttrykker også i sin pressemelding at statsforvalterne har hatt en viktig rolle i arbeidet med å bekjempe pandemien. Han sier følgende:
– Jeg er veldig glad for at denne rapporten viser at statsforvalterne var godt forberedt på en pandemi. Men i likhet med store deler av samfunnet hadde de ikke sett omfanget og varigheten av krisen, og det må vi lære av til neste krise.
Behov for klargjøring av statsforvalterens rolle under nasjonale kriser
– Flere av statsforvalterne peker på̊ at det har vært problematisk at viktige deler av kommunikasjonen har gått direkte mellom sentralforvaltningen og kommunene. Vi ser også̊ at hos statsforvalterne har deler av kommunikasjonen foregått innenfor de ulike sektorene som for eksempel helse, skole og barnehage. Dette skaper utfordringer for god samordning på tvers, forteller forskeren.
I rapporten kommer det frem at noen av statsforvalterne er opptatt av å ta en lederrolle, mens andre er mer opptatt av å være tilrettelegger for at kommunene selv kan samarbeide. Som det står i pressemeldingen fra KMD er dette også i tråd med funnene i Koronakommisjonens rapport. Noen forskjeller er ønsket ut fra tilpasning til ulike regionale forhold, men rapporten konkluderer likevel med at det er grunn til å diskutere og klargjøre hvilken rolle statsforvalterne skal ha i nasjonale kriser.
I følge pressemeldingen fra KMD er dette noe regjeringen nå vil følge opp.
Krevende arbeid
Rollen til statsforvalterne blir utformet i skjæringspunktet for utfordringer, dilemmaer og konfliktområder i forvaltningssystemet.
– Beredskapsarbeid og krisehåndtering skal ofte håndtere problemer med uklar kunnskap om hva de skyldes, uklare mål og manglende oversikt over hvordan problemene kan løses. Slike utfordringer kan best løses gjennom samarbeid, sier Jerndahl Fineide.
En rekke av de krisene samfunnet har møtt de siste 20 årene har vist at samordning har vært utfordrende. Det gjelder på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. På regionalt plan har Statsforvalteren fått ansvar både for å samordne regionale aktører og for å tilrettelegge for samordning av den kommunale innsatsen.
– Statsforvalterne har en meget sentral rolle i håndteringen av pandemien. Arbeidet som er utført har under pandemien skjedd under et stort press både når det gjelder arbeidsomfang og krav til å anvende ulike kompetansegrunnlag. Samtidig har de vært nødt til å ta raske beslutninger om veivalg i ukjent farvann. Forholdet mellom formelle rammer og standardiserte løsninger på den ene siden og fleksibilitet i håndteringen av en rekke løpende spørsmål viser at Statsforvalterens rolle er en krevende balanse i forvaltningssystemet, sier Jerndahl Fineide.
– Statsforvalterne rundt om i landet svarer på utfordringene på noe ulike måter, noe som kan forklares med regionale forskjeller. Vi har sett at håndtering av kriser som Covid-19 pandemien, krever at man har tilstrekkelig organisatorisk fleksibilitet, slik at man kan nyttiggjøre seg ulike former for samordning, sier forskeren.
– De erfaringene vi har samlet inn i dette forskningsprosjektet tyder på at det kan være grunn til å diskutere den rollen Statsforvalteren skal ha, ikke bare i relasjon til nasjonale kriser, men også mer generelt i forvaltningssystemet, utrykker Jerndahl Fineide.
Bakgrunnsinformasjon om forskningsrapporten
Høgskolen i Østfold fikk våren 2020 midler fra Kommunal og moderniseringsdepartement (KMD) for å forske på hvordan statsforvalterne håndterte innføring av omfattende nasjonale smitteverntiltak som følge av covid-19 pandemien.
Forskningsprosjektet startet opp med en kartlegging som ble gjennomført våren og sommeren 2020 ved at forskerne intervjuet sentrale personer ved alle de ti statsforvalterne. Rapporten beskriver hvordan statsforvalterne opplevde den første tiden etter at landet ble stengt ned fra den 13. mars 2020.
Fagmiljøet ved høgskolen har lang erfaring med organisasjonsforskning. For 12 år siden startet HiØ opp masterstudiet som nå heter «Masterstudium i samordning av helse- og velferdstjenester». Dette studieprogrammet er ett av svært få studier i Norge som gir kompetanse i å lede, utforme og tilrettelegge for helhetlige tjenester på tvers av sektorer, faglige enheter og nivåer.
Forskerne som har deltatt i prosjektet er:
førsteamanuensis Mona Jerndahl Fineide (kontaktperson for media)
prorektor Jo Ese (som også har vært prosjektleder)
professor Catharina Bjørkquist
professor Gunnar Vold Hansen
professor Marit Kristine Helgesen
professor Helge Ramsdal