E-helse er et av begrepene som oppstod i forbindelse med internetteksplosjonen på 90-tallet, og handlet i utgangspunktet om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) for å forbedre effektivitet, kvalitet og sikkerhet i helse- og omsorgssektoren. På tross av at det i dag er en relativt stor enighet om innholdet i begrepet, så finnes det definisjoner for e-helse på alt fra tre til 74 ord. Felles for definisjonene er at det inkluderer termene helse og teknologi. Eksempler på e-helse kan være elektronisk pasientjournal og kjernejournal, e-resept, digital hjemmeoppfølging av eksempelvis pasienter med kolssykdom og bruk av tradisjonell spillteknologi for å øke aktiviteten blant pasienter på institusjon.
Både offentlige og private aktører peker på e-helse som en mulig løsning på utfordringene helsetjenestene står overfor, men teknologien er per nå lite utviklet og har derfor et stort, uutnyttet potensiale.
Det er mange grunner til den begrensede utbredelsen av e-helse. Kunnskap, mulighet for opplæring og samarbeidsaktiviteter er eksempler på faktorer som påvirker diffusjon. Tydeligere ledelsesansvar er avgjørende for å transformere helsetjenesten.
Dette fremgår av forskningsartikkelen “Management challenges for future digitalization of healthcare services" som HiØ-forskerne Camilla Gjellebæk, Catharina Bjørkquist og Nina Fladeby har skrevet i samarbeid med Ann Svensson og Kerstin Grundén fra Högskolan Väst i Sverige. Forskerne er alle involvert i studien som er del av det Interregfinansierte eTeam-prosjektet, hvor også Universitetet i Lund, Göteborgs Universitet, kommuner og private foretak har vært involvert.
Funnene er basert på resultatene av fokusgruppeintervjuer med ledere og ansatte fra kommunale helse- og omsorgstjenester i Sverige og Norge. Selve studien har en kvalitativ tilnærming med fokusgruppeintervjuer som metode for datainnsamling og dataene er analysert gjennom innholdsanalyse.
Forskerne har sett nærmere på hvilke mellomlederstrategier som kan tas i bruk for å legge til rette for læring på arbeidsplassen når man introduserer e-helse og nye måter å yte helsetjenester på.
- Vi konkluderer med at det må bli et økt fokus på mellomlederes rolle i transformasjonsprosesser. Med sin sentrale rolle i organisasjonshierarkiet er det avgjørende at mellomlederne legger til rette for økt læring, kommunikasjon og samhandling på tvers av nivåer, forteller prosjektleder Camilla Gjellebæk.
Forutsetter involvering og læring
Forskerteamet peker på at introduksjon av e-helse vil innebære nye og innovative arbeidsprosesser, der både ansatte og ledere må være bevisste på at arbeidet deres vil endre seg fundamentalt, fra rutinearbeid til arbeid som involverer læring, kompetanseheving og kontinuerlige endringer i arbeidspraksis.
"Studien er relevant fordi den bidrar til å sette fokus på viktigheten av mellomledernes rolle, samt det å jobbe med prosess og ikke kun resultat når det gjelder implementering av teknologi og nye måter å yte helse- og omsorgstjenester på."
Camilla Gjellebæk, forsker ved Høgskolen i Østfold
Forskerne kommer også med konkrete forslag til ledelsesstrategier som kan være til inspirasjon for kommuner og ledere som jobber med tilsvarende type transformasjonsarbeid. I artikkelen presenteres scenarioplanlegging og backcasting som egnede verktøy for å fremme læring og transformasjon på arbeidsplassen. Scenarioplanlegging innebærer å utarbeide ulike scenarioer for eksempelvis hvordan behovene i hjemmesykepleien utvikler seg, samt fleksible scenarioer for hvordan ulike behov kan løses. Med backcasting som verktøy tar man utgangspunkt i et mulig fremtidsscenario og jobber seg deretter bakover for å identifisere policyer og intervensjoner som muliggjør kobling mellom den spesifiserte fremtiden til nåtiden.
- Studien viser behovet for et skifte i retning av mer læringsorientert og adaptiv ledelse hvor ansattes mulighet for engasjement og læring vektlegges, forteller Gjellebæk.
I tillegg til et økt behov for kunnskap, læringsmuligheter, samarbeidsaktiviteter og tydelig ledelse, har den tradisjonelle, hierarkiske top-down ledelsen i helse- og omsorgstjenesten skapt utfordringer for transformasjon av tjenestene. Beslutninger om å ta i bruk teknologi eller å endre arbeidssett tas «på toppen», mens det er de ansatte som jobber tettest på brukere og pasienter som må iverksette endringene og som opplever konsekvensene av dem.
Ifølge forskerne bidrar manglende informasjon om bakgrunnen for beslutningene og manglende mulighet for å gi tilbakemelding og innspill til endringer, i mange tilfeller til å redusere ansattes motivasjon til å bidra til endringsarbeidet.
Mellomlederen som sentral pådriver
Forskerne konkluderer med at ved endring og transformasjon av stadig mer komplekse helse- og omsorgstjenester, er det behov for et skifte i måten det ledes på fra tradisjonell "ovenfra og ned"- ledelse til en mer "nedenfra og opp"-tilnærming.
- Felles meningsskapning er avgjørende for at ulike parter, med ulik forståelse og plassering i organisasjonshierarkiet, skal kunne samhandle om transformasjonene, sier Gjellebæk.
Lederne kan gjennom mer læringsorientert og adaptiv ledelse få innsikt i hvilke utfordringer de ansatte opplever i den praktiske hverdagen. Samtidig vil de ansatte få økt forståelse for hva som er bakgrunnen for ledernes strategiske beslutninger. Her peker forskerne på at mellomledere har en nøkkelrolle i endringsarbeidet. Mellomlederne, som i helse- og omsorgstjenestene for eksempel kan være en avdelingsleder, kan bidra til å involvere aktører fra ulike nivåer i transformasjonsarbeidet. I sin sentrale rolle har disse direkte kontakt med toppledelsen, i tillegg til at de jobber nært de ansatte som yter den praktiske delen av tjenestene. Mellomledere kan dermed legge til rette for forankring, forståelse og kommunikasjon på tvers av nivåer i organisasjonen.
- Mellomlederne kan fungere som en slags kommunikasjonssentral hvor de kan formidle argumenter og bakgrunn for strategiske beslutninger til de ansatte, og hvor de kan øke toppledernes kunnskap om hverdagen og utfordringene de ansatte opplever, forklarer Gjellebæk.
.