-
Domben, Pål & Løken, Therese Dwyer
(2024).
The dynamics between policy and practice: A case study on the integration of municipal health and social care services for people with mental health and substance abuse challenges.
-
Løken, Therese Dwyer
(2024).
Hvorfor var det ingen som ropte varsku?
VG : Verdens gang.
ISSN 0805-5203.
-
Løken, Therese Dwyer & Bergsagel, Ingvald
(2024).
Integrering av kommunale helse- og velferdstjenester.
Tidsskriftet sykepleien.
ISSN 0806-7511.
-
Arnesen, Mats & Løken, Therese Dwyer
(2024).
Therese ble overrasket etter disputasen: Plutselig var skattefradraget fjernet.
[Newspaper].
Khrono.
-
Korneliussen, Stein Ove & Løken, Therese Dwyer
(2024).
Trenger flere helsefaglærlinger.
[TV].
NRK Østlandet.
-
Fredheim, Nina Skajaa & Løken, Therese Dwyer
(2024).
Hva skal til for å sette personer med både psykiske lidelser og rusavhengighet i stand til å leve et bra liv?
[Internet].
Forskning.no.
-
Bjørkquist, Catharina; Fineide, Mona Jerndahl & Løken, Therese Dwyer
(2023).
Mange – og varierende veier til kommunale helse- og velferdstjenester.
-
Løken, Therese Dwyer
(2022).
Interdependent collaboration in municipal health and social care organizations.
-
Løken, Therese Dwyer & Bjørkquist, Catharina
(2022).
ROPIT presentasjon Bydel Gamle Oslo.
-
Løken, Therese Dwyer
(2021).
«Offentlige styringsverdier og vilkår for integrerte og personorienterte tjenester».
.
-
Løken, Therese Dwyer
(2021).
Alvorlig psykisk syke mennesker blir kasteballer med døden til følge.
Forskersonen.no.
-
-
Løken, Therese Dwyer; Johannessen, Aud & Bjørkquist, Catharina
(2020).
Organizing financial resources in the municipality: a case study on integrated services to persons with concurrent substance abuse and mental health challenges.
Show summary
Introduction: There is a risk of fragmentation of services for persons with concurrent drug addiction and mental health challenges (dual diagnosis). The services are primarily given in separate systems with separate funding streams and budgets. This can lead to structural barriers, and we presume that this division of work and the structure and flow of funds can affect various aspects of integrated services. In this study, we view integration as a coherent set of methods and models on the funding, administrative and organisational levels designed to create connectivity, alignment and collaboration within and between the government agencies and departments in Norwegian municipalities. The aim is to investigate how the organising of financial resources in Norwegian municipalities affect integrated service provision to persons with dual diagnosis.
Method: This is a case study, using three municipalities as units of analysis. The case is how the organising of municipalities` financial resources affect integrated municipal services to persons with dual diagnosis. We conducted in-depth interviews with employees and managers. In addition, we made observations of meetings where services to persons with dual diagnosis were discussed, assessed and allocated. The data was analysed with a Stepwise- Deductive Inductive approach.
Results: Preliminary findings point at the tendency to shift responsibility for the financing of individuals` services between the different government agencies and departments in the organisation. This applies for both municipal services, as well as admissions in private institution units. The government agencies and departments have separate budgets, and none of them has admissions in private institution units as a budget item in their main budget. When the severity and complexity in the service recipients` situation requires such an admission, the participants describe this responsibility shift as a way to avoid these kinds of high-price solutions. In practice, this leads to discussions regarding which of the service recipients challenges that are most dominant, in order to place responsibility at the most suitable municipal service. There existed no unwillingness to collaborate once the responsibility was clarified. These processes throws persons with dual diagnosis back and forth in the system, and can lead to complex needs not being met.
Discussion: The results point at the framework conditions in the organisation, the silo-budgets and keeping the costs as low as possible. The responsibility shift becomes a structural barrier where the patients` issues are explained as more or less dominant in order to force other departments to “pay the bill”, instead of joining up to address the persons complex needs together in an integrated manner.
Conclusions: There is a need to evaluate the organizing of Norwegian municipalities’ financial resources in order to find solutions that integrates mental health-, social- and somatic services.
This is a case study, which can lead to challenges when it comes to generalising the findings.
There is a need for further research on how funding solutions can promote integrated care to persons with dual diagnosis.
-
Løken, Therese Dwyer; Johannessen, Aud; Helgesen, Marit Kristine & Bjørkquist, Catharina
(2019).
“Money talks”: a qualitative study on how organising of financial resources affect integrated services to persons with dual diagnosis.
-
-
Hansen, Gunnar Vold & Løken, Therese Dwyer
(2019).
Electronic messaging system and the challenges for professional judgement.
-
Løken, Therese Dwyer & Gregersen, Anne-Grethe
(2018).
Tverrfaglig samarbeid om rehabilitering.
-
Løken, Therese Dwyer & Helgesen, Ann Karin
(2018).
«Jeg får tilbake livet mitt»
Pårørendes erfaringer med ambulerende dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens.
.
Show summary
Bakgrunn: Når en person får demens rammes også pårørende i stor grad. De kan oppleve høyt nivå av stress som kan føre til dårligere helse og lavere livskvalitet. Det er behov for avlastningsordninger slik at pårørende ikke blir utbrent og selv får hjelpebehov. En bykommune på Østlandet etablerte et ambulerende dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens hvor hovedmålene var å yte individuelt tilpassede aktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens og samtidig gi pårørende regelmessige og forutsigbar avlastning.
Hensikt: Hensikten med studien var å undersøke pårørendes erfaringer med et ambulerende dagaktivitetstilbud.
Metode: Dataene er basert på deltakernes scoring på Helsedirektoratets «Belastningsskala-pårørende» i tillegg til to individuelle intervjuer. De kvalitative dataene er analysert ved bruk av systematisk tekstkondensering.
Resultater: De pårørende rapporterte om positive erfaringer med tilbudet. Det utpekte seg tre hovedfunn: reduksjon i opplevelse av stress og dårlig samvittighet, opplevelse av frihet og avlastning og erfart kompetanse og kontinuitet i tjenesten.
Konklusjon: Et ambulerende dagaktivitetstilbud kan bidra til positive erfaringer hos de pårørende som igjen kan hjelpe i en utfordrende omsorgssituasjon.
Nøkkelord: demens, hjemmeboende, dagaktiviteter, pårørende, pårørendebelastning
-
Løken, Therese Dwyer & Samuelsen, Finn
(2018).
Samarbeid om rehabilitering.
-
Løken, Therese Dwyer & Tjøstolvsen, Inger Marie
(2018).
Tverrfaglig samarbeid om rehabilitering.
-
Løken, Therese Dwyer & Aagaard, Heidi
(2017).
Ernæring ved sykdom.
-
Løken, Therese Dwyer
(2016).
Situasjonsbeskrivelse- om ensomhet og sosial overbelastning.
In Kristoffersen, Nina M. J.; Nortvedt, Finn; Skaug, Eli-Anne & Grimsbø, Gro H. (Ed.),
Grunnleggende Sykepleie 3 - Pasientfenomener, samfunn og mestring.
Gyldendal Akademisk.
ISSN 978-82-05-48392-7.
p. 152–152.
-
Løken, Therese Dwyer
(2024).
The dynamics between policy and practice.
A case study on the integration of municipal
health and social care services for people with
mental health and substance abuse challenges.
Universitetet i Sør-øst Norge.
ISSN 978-82-7206-820-1.
-
-
Hansen, Gunnar Vold; Aarøen, Kari; Gregersen, Anne-Grethe; Hansen, Mette Tindvik; Løken, Therese Dwyer & Samuelsen, Finn
[Show all 7 contributors for this article]
(2017).
Samarbeid om rehabilitering.
Høgskolen i Østfold.
ISSN 9788278254486.
Show summary
Regjeringen legger opp til at det skal bli tydeligere arbeidsdeling og samarbeid mellom sykehus og kommuner om rehabilitering. Denne rapporten bygger på et prosjekt der ett sykehus, tre kommuner og høgskolen samarbeidet for å avklare hvilke utfordringer man hadde med hensyn til samarbeid om rehabiliteringspasienter.
Undersøkelsen er gjennomført før det er helt avklart hvordan samarbeidet mellom sykehus og kommuner skal organiseres og gjennomføres. De aktuelle kommunene er likevel kommet langt og har opprettet egne lokale rehabiliteringsavdelinger. Undersøkelsen viser at det er utfordringer knyttet til brukermedvirkning og inkludering av pårørende. Det er tegn i våre data som tyder på at formell kommunikasjon og misforståelser som følge av at den ikke er tilstrekkelig god, bidrar til en viss grad av mistro mellom sykehusansatte og ansatte i kommunen. Det anbefales derfor at man tilrettelegger for bedre kommunikasjon. Kommunene har i noen grad etablert en praksis der representanter for kommunens tildelingskontor møter pasientene allerede mens de er på sykehuset. Erfaringene med denne løsningen er gode og ordningen anbefales videreført og utvidet.
-
Løken, Therese Dwyer
(2014).
Tverrprofesjonelt samarbeid: en kvalitativ studie av samarbeidet mellom fastleger og sykepleiere i hjemmesykepleien.
Therese Dwyer Løken.