Regjeringen er opptatt av å øke forskningsaktiviteten i både kommunale helse- og omsorgstjenester Forskning og innovasjon i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og tannhelsetjenesten - regjeringen.no og i sykehusene Forskning i helseforetakene: organisering og nøkkeltall - regjeringen.no
På sine hjemmesider skriver Regjeringen at «forskning skal bidra med kunnskap om:
-helsetilstanden i befolkningen,
-hva som påvirker helsen, og
-hvilke helsefremmende og sykdomsforebyggende tiltak som har effekt
Videre påpekes at: «Forskning er viktig for at helsetjenesten skal holde seg oppdatert innen den medisinske utviklingen og for å foreta kritiske vurderinger av etablerte og nye diagnostiske metoder, behandlingstilbud og teknologi, for arbeid med kvalitetsutvikling og pasientsikkerhet samt for å ivareta og veilede pasientene». Min opplevelse ar at annen forskning i mindre grad innlemmes i Regjeringens planer og prioriteringer. Dette er jo i stor grad styrende for hva som er mulig å få til for helsetjenestene.
Organisering av helsetjenester
I mitt doktorgradsprosjekt fokuserte jeg på erfaringer med de kommunale akuttavdelingene https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/54643/Leonardsen-ACL-PhD.pdf . Prosjektet resulterte i syv vitenskapelige artikler totalt. I tillegg inviterte jeg med tre andre forskere som hadde forsket på tilsvarende helsetjenester; sykestuene i Finnmark, intermediæravdelinger i Trondheim og sjukustugu i Hallingdal til å sammenstille våre resultater i en kronikk https://tidsskriftet.no/2017/09/kronikk/desentraliserte-helsetjenester. Likevel var kunnskapsbehovet fremdeles stort innen alternativ organisering av helsetjenestene. Dermed søkte jeg og fikk midler fra Stiftelsen Damm til et doktorgradsprosjekt som har resultert i tre artikler: en med fokus på legevaktslegers perspektiver på alternativer til sykehusinnleggelse What if something happens tonight? A qualitative study of primary care physicians' perspectives on an alternative to hospital admittance - PubMed (nih.gov), en basert på registerdata på ca 17 000 pasienter innlagt på kommunal akuttavdeling Finding good alternatives to hospitalisation: a data register study in five municipal acute wards in Norway | BMC Health Services Research | Full Text (biomedcentral.com) og en randomisert kontrollert studies om venter på publisering. Resultatene er samlet i en fagartikkel Hvordan kan vi organisere akutte helsetjenester på en god måte? (sykepleien.no). I tillegg har jeg sammen med medforskere publisert en artikkel basert på intervjuer med sykehusleger, og hva de tenker om eldre pasienters forløp gjennom helsetjenesten Hospital physicians’ experiences and reflections on their work and role in relation to older patients’ pathways - a qualitative study in two Norwegian hospitals (uio.no). Basert på våre studier ser vi at mindre enheter lokalisert i kommunehelsetjenesten, bemannet med leger i vaktordning, sykepleiere og annet pleiepersonell døgnkontinuerlig både erfares positivt at pasient er og pårørende, og innebærer sikre tjenester av god kvalitet.
Unge overlevere etter hjertestans
I en annen sammenheng fikk jeg delta i et prosjekt hvor vi intervjuet unge, fysisk aktive overlevere etter hjertestans Experiences of cardiac arrest survivors among young exercisers in Norway: A qualitative study - PubMed (nih.gov) The aftermath of surviving a sudden cardiac arrest for young exercisers - a qualitative study in Norway (uio.no). Her fant vi at faresignalene ble oversett hos unge pasienter, og at helsetjenestene med fordel kunne tilpasses yngre pasienter bedre. Ikke minst hadde disse personene store utfordringer med å mestre livet etter en slik opplevelse. Dette er informasjon som bør nå ut til mange aktører i helsetjenesten, fra fastleger og sykehusleger til ansatte på opptreningsinstitusjoner og i kommunehelsetjenesten. Prosjektet ble utført sammen med Olympiatoppen og Norges Idrettshøyskole, og resultatene er formidler i disse foraene. Ved kontakt med prosjektleder Hilde Moseby Berge ved Olympiatoppen kan hun fortelle at de har vært i kontakt med Helsedirektoratet, samt at leder for komiteen for nye retningslinjer for rehabilitering ved hjertetilstander er informert.
Hvordan integrere forskningsfunnene?
I alle forskningsprosjekter tilstreber jeg å dele foreløpige og endelige resultater med deltagende avdelinger. I tillegg til den engelske forskningsartikkelen skriver jeg ofte enten en norsk fagartikkel eller bruker resultatene i en norsk kronikk, eller kanskje både og. Slik håper jeg å nå ut til både kollegaer, studenter, pasienter, pårørende og beslutningstagere. Men for faktisk integrering og bruk av forskningsresultatene er det avhengig av at beslutningstagere både nasjonalt og lokalt forstår nytteverdien av resultatene og legger til rette for dette.
Hva gjelder organisering av helsetjenester tenker jeg vi per i dag har rikelig med forskningsresultater som tilsier at organisering lokalt i mindre enheter kan være fordelaktig for utvalgte grupper. Det krever budsjett for eventuell opprettelse av- og fortsatt drift av slike enheter. Det krever relevant kompetanse til å bemanne enhetene, og det krever kjennskap til enhetene for de som skal henvise.
Hva gjelder eksempelet med overlevere etter hjertestans må klinikerne bevisstgjøres på resultatene, og velge å ta hensyn til disse ved både vurdering av unge pasienter med symptomer, og ved tilrettelegging for oppfølging etter en slik hendelse.
Ikke minst er det viktig at forskningsresultatene integreres med klinikeres erfaringer og pasientenes ønsker og behov- for fremming av kunnskapsbaserte tjenester.