Jeg er utdannet sykepleier og anestesisykepleier, har utdanning i administrasjon og ledelse, master i tverrfaglig samarbeid, og en doktorgrad i helsetjenesteforskning. Jeg har jobbet over en periode på 18 år som sykepleier/anestesisykepleier. Min forskning fokuserer på blant annet digitalisering innen helsetjenesten, pasientsikkerhet, kvalitet og kompetanse i helsetjenesten, anestesi, utdanning av spesialsykepleiere, redusere forekomst/komplikasjoner av blødning etter fødsel og mye mer. I bloggen skriver jeg om resultater fra egne studier, samt egne erfaringer knyttet til disse temaene, sett i lys av samfunnsbehov/samfunnsutvikling og annen forskning. Se også blogg på Forskning.no: Helsetjenestens utfordringer (forskning.no)
I forbindelse med forskriftsfesting av utdanninger for anestesi-, barn-, intensiv-, kreft-, operasjon- og helsesykepleiere ble opptakskravet om to års relevant erfaring som sykepleier ikke videreført fra de tidligere Rammeplanene. Dette har vært svært omdiskutert i ulike miljøer.
Min forskning har alltid vært drevet av ønsket om økt kunnskap og innsikt som igjen kan bidra til bedre helsetjenester, bedre utdanning eller til påvirkning av beslutningstagere. Det store spørsmålet er: Hvordan få til en slik effekt av forskningsresultater?
I fremtiden kan man forestille seg at roboter kan overta en del av oppgavene som skal løses i helsetjenesten. Men nåværende forskning viser at langt fra alle oppgaver kan uten videre erstattes av en robot.
I forbindelse med de tragiske terrorhandlingene som rammet Norge i 2011 ble behovet for beredskapsplaner ved store kriser synliggjort. Likevel viser en fersk studie at over halvparten av legevaktene som deltok ikke har en plan for tilkalling av personell i sine beredskapsplaner for masseskadehendelser.
INNLEGG. Brukes forskningen vi produserer?
