Da Khrono sammenliknet kjønnsbalansen ved landets utdanningsinstitusjoner i 2019 stakk Høgskolen i Østfold av med seieren. Tallene den gangen viste nemlig at andelen kvinner i dosent- og professorstillinger ved HiØ var på 46,7 prosent. Flere utdanningsinstitusjoner fulgte tett etter, men saken var langt fra noen solskinnshistorie. Verstingene på lista hadde nemlig en kvinneandel på under 20 prosent.
Da saken ble offentliggjort uttalte rektor ved HiØ, Lars-Petter Jørgensen at topp-plasseringen var et resultat av flere års systematisk arbeid med å «skape gode muligheter, uavhengig av kjønn, når det kjem til karriereutvikling og mentorering».
Han trakk i den sammenhengen frem KvinnForsk, et nettverk av kvinnelige forskere ved høgskolens avdeling for helse og velferd som ble etablert med det formål å øke kvinneandelen av første- og toppkompetente.
Nå har nettopp et knippe Kvinnforsk-medlemmer fått 1 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet for videre arbeid med nettverksstøtte for å fremme kjønnsbalanse i norsk forskning.
Får satt arbeidet i et større system
Søknaden innebærer deltakelse i BalanseHub-programmet i regi av Forskningsrådet.
- Programmet skal støtte forskningsinstitusjonenes arbeid for kulturelle og strukturelle endringer som fremmer likestilling og kjønnsbalanse, skriver Forskningsrådet på sine nettsider.
BalanseHub er en møteplass hvor norske forskningsinstitusjoner kan bli oppdatert på nye ideer, metoder og teorier om kjønnsbalanse i akademia. Møteplassen skal legge til rette for at erfaringer og problemstillinger samles og dermed være en arena for erfaringsutveksling mellom prosjektene som deltar.
"Vi lokalt håper på langsiktig effekter i form av reduksjon av kjønnsrelatert ulikhet i lønn, redusert bruk av deltid og kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger på alle fakulteter ved Høgskolen i Østfold."
Høgskolelektor og prosjektleder
Camilla Gjellebæk
Erfaringsoppsummeringene eller "best practice"-beskrivelsene av drift og deltakelse i nettverket KvinnForsk, samt mentorvirksomheten hvor kvinnelige forskere i kompetanseløp mottar veiledning, vil spres og deles gjennom BalanseHub samt på arenaer og for aktører utenfor nettverket.
Søknaden (under akronymet BESK) som er innvilget gjelder for de neste to årene og prosjektet skal ledes av Camilla Gjellebæk. Resten av prosjektgruppa består av prorektor Annette Veberg Dahl, professor Vigdis Grøndahl, professor Lilliana Del Busso og rådgiver Magdalena Edvardsen.
Gjellebæk forteller at deltakelsen i BalanseHub og midler til et lokalt forskningsprosjekt vil muliggjøre mer systematisk arbeid for å dokumentere den gode innsatsen og de positive initiativene som har vært gjennomført ved HiØ.
- Nettverket Kvinnforsk og mentorvirksomheten har i stor grad vært basert på ildsjeler og individuelt engasjement, og det har vært begrenset til kun en avdeling. Gjennom prosjektet vil erfaringene fra det å drive og være del av et nettverk som fokuserer på kvinner i forskning, og mentorvirksomheten initiert i det samme nettverket evalueres, sier hun.
Best i klassen – men ikke i mål
Resultatet fra evalueringene og erfaringsutveksling gjennom BalanseHUb vil resultere i utarbeidelser av «best practice»-beskrivelser av allerede eksisterende praksis.
Selv om HiØ ble best i klassen i Khronos undersøkelse er det fortsatt rom for forbedringer.
Det er blant annet stor variasjon når det gjelder kjønnsbalanse på de ulike avdelingene og i de ulike forskningsmiljøene. HiØs årsrapport fra 2019 viste at kvinner har lavere gjennomsnittslønn enn menn samt at bruken av deltid er høyere for kvinner.
Høgskolen har en vedtatt handlingsplan for likestilling og mangfold, men det er ifølge Gjellebæk behov for å operasjonalisere arbeidet.
- HiØ befinner seg i en omfattende omorganiseringsprosess hvor det er vedtatt et skifte fra valgt til ansatt rektor, sammenslåing av avdelinger og endringer i organisasjonsstrukturen. Det er avgjørende å få kjønnsbalanseperspektivet integrert som en del av organisasjonskultur så vel som organisasjonsstruktur ved Høgskolen i Østfold, sier hun.
Muligheten for medvirkning i endrings- og omorganiseringsprosesser påvirkes av en overrepresentasjon av menn i toppledelsens øverste nivåer. Ubalansen påvirker også muligheten for kjønnsbalanse i råd og utvalg hvor arbeidsgivers representasjon styres av rollen de innehar.
- Det vi håper på er at prosjektet kan bidra til at kjønnsbalanseperspektivet tas inn som del av styringsdialogen i det kontinuerlige organisasjonsarbeidet og i prosesser med omorganisering. Det vil bidra til at kjønnsbalanse inkluderes i arbeidet med å etablere nye rutiner, råd og utvalg samt å utarbeide deres mandat, både på organisasjons- og fakultetsnivå, forteller prosjektlederen.
Uformelle nettverk spiller inn
Norge ligger på verdenstoppen når det gjelder likestilling, og i både Norge og verden for øvrig er det flere kvinner enn menn som tar doktorgrad. Allikevel er det flest menn som oppnår toppkompetanse og blir professorer.
En studie fra Universitetet i Stavanger (Aure og Hellstrand, 2017) viser blant annet at uformelle nettverk på arbeidsplassen kan påvirke formelle prosesser, altså at menn tenderer til å rekruttere menn. Det kan også ha sammenheng med hvordan arbeidsoppgavene fordeles på arbeidsplassen. I tillegg kan kombinasjonen arbeidshverdag og familiehverdag være av betydning, ved at kvinner fortsatt bruker mer tid på omsorgsoppgaver i hjemmet enn menn.
- Vi lokalt håper på langsiktig effekter i form av reduksjon av kjønnsrelatert ulikhet i lønn, redusert bruk av deltid (spesielt med fokus på kvinner) og kjønnsbalanse i akademiske toppstillinger på alle fakulteter ved Høgskolen i Østfold, avslutter Camilla Gjellebæk.
Denne nyhetssaken er utarbeidet på bakgrunn av innlegget "Kan HiØ fortsatt holde pallplasseringen når det gjelder kjønnsbalanse?" som Magdalena Edvardsen og Camilla Gjellebæk publiserte på forskningsenhetens blogg FNs internasjonale dag for kvinner og jenter innen forskning den 11.februar i år.
Les også:
"Flest kvinner tar forskerutdanning, men flest menn blir professorer"