KvinnForsk ble startet 6. mai 2009 med startstøtte fra Komitè for kjønnsbalanse i forskning (KIF-komiteen). I dag er 25 kvinnelige forskere ved Høgskolens Avdeling for helse og velferd tilknyttet nettverket. Les mer om nettverket og medlemmene.
- Nettverket KvinnForsk arbeider systematisk for å øke kvinneandelen med toppkompetanse gjennom å gi støtte i en faglig og kompetanseutviklende prosess for den enkelte, samtidig som nettverket også bidrar til at resultater og gode eksempler kan deles med flere, forteller leder for nettverket professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl.
Kjønnsperspektiver i forskning
Da nettverket endelig kunne markere sine 10 år gjorde de det med et eget seminar. Og temaer for seminaret var ikke uventet kjønnsperspektiver i forskning og det å se fremover, både lokalt og globalt ved å reflektere over levd kvinneliv.
Foredragsholdere var Trine Rogg Korsvik fra Kilden kjønnsforskning.no som er et nasjonalt kunnskapssenter for kjønnsperspektiver og forskning tilknyttet Norges Forskningsråd. Rogg Korsvik har en PhD i historie og er seniorrådgiver. Blant de andre foredragsholderne var Eva Skærbæk dr. theol og professor gjennom mange år ved Avdeling for helse og velferd.
Innholdet i foredragene omhandlet blant annet FNs 17 bærekraftsmål EUs Horizon 2020 og Norges forskningsråds vurderingskriterier for alle søknadstyper.
FNs bærekraftsmål 5 er: Likestilling mellom kjønnene og styrke jenters og kvinners stilling.
«Det å myndiggjøre kvinner og promotere likestilling mellom kjønnene er avgjørende for å øke tempoet i bærekraftig utvikling. Å gjøre slutt på alle former for diskriminering av kvinner og jenter er en grunnleggende menneskerettighet og har en forsterkende effekt på alle andre utviklingsfelt.»
EUs Horizon 2020 sier:“Gender dimension in research and innovation helps improve the scientific quality and social relevance of the produced knowledge, technology and innovation”.
Bidrar med forskning som er etterspurt i markedet
«Forskningsrådet legger vekt på at kjønnsperspektivet er godt ivaretatt i prosjektene, der det er relevant. God forskning må ta hensyn til biologiske og sosiale forskjeller mellom kvinner og menn, og kjønn bør være en sentral dimensjon ved utvikling av ny kunnskap. I prosjektene kan dette komme til uttrykk gjennom hvilke problemstillinger som blir reist, hvilke teoretiske tilnærminger og metoder som benyttes, og i vurderinger av om resultatene av forskningen kan ha ulik betydning for kvinner og menn.»
Forskerne som inngår i nettverket har ulik faglig bakgrunn og jobber med forskning med ulike samarbeidspartnere og med ulik problemstillinger relatert til utfordringer innen helse- og omsorgssektoren. Felles for alle de 25 kvinnelige forskerne er at de bidrar med forskning som helse- og omsorgstjenesten har behov for, samtidig som de arbeider målrettet for å styrke sin forskerkompetanse.