Opplevd mestringstillit er definert som 'troen på ens evner til å organisere og utføre de handlingsmåtene som kreves for å produsere gitte oppnåelser' (Bandura, 1997, s. 3). Mestringstillit deles inn i en generell og en spesifikk komponent. Generell mestringstillit er knyttet til den overordnede troen på at man har kontroll over eget liv, handlinger og beslutninger som former livet, mens spesifikk mestringstillit er troen på egen ytelse i en bestemt oppgave eller beskrevet situasjon. Mestringstillit er også betinget av forventede utfall. Man må vurdere det ønskede utfallet og bedømme om egne ferdigheter er tilstrekkelige for å nå de forventede resultatene (Bandura, 1997). Mestringstillit kan være både sterk og svak i en person. Man kan være trygg på ferdighetene i et funksjonsområde, men det generaliseres ikke nødvendigvis til andre områder. Mestringstillit realiseres gjennom fire effektivitetsaktiverte prosesser (Bandura 1995):
- Kognitive prosesser. Inkluderer mål-innstilling, selvvurderinger, tidligere scenarier eller opplevelser og analytisk tenkning.
- Motiverende prosesser. Inkluderer kausal attribusjon, selvregulerende prosesser, resultatforventninger og erkjente mål / forsterkninger.
- Affektive prosesser Påvirket av angst og opphisselse, vaktsomhet, og situasjoner
- Utvelgelsesprosesser. Ved å velge miljøer. Disse prosessene fungerer i sammen med hverandre, er dynamiske og kan påvirkes på ulike måter.
Bandura (1997; 1995) identifiserte fire påvirkningsfaktorer for opplevd mestringstillit. Den første kilden og mest fremtredende er mestringserfaring. Å overvinne en krevende situasjon på en gunstig måte øker oppfatningen av mestringstillit og styrker dermed selvtillit og selvevalueringer, mens det motsatte skjer når du feiler. Vicarious experience (modell læring) er basert på å observere et forbilde utføre en oppgave og deretter utføre oppgaven selv. Jo likere man klarer å imitere forbildet jo mer følelse av mestringstillit bygger man. En annen måte å øke mestringstillit på er gjennom sosial overtalelse, enten av en betydelig annen eller av seg selv (selvsnakk). Sosial overtalelse innebærer å innprente troen på at man kan lykkes til det punktet at man lykkes. Dermed får man en bekreftelse på egen mestring og mestringstillit styrkes. Sosial overtalelse må fokuseres på suksess når det gjelder selvforbedring snarere enn å seire over andre. Styrking av mestringstillit kan også skje ved å være i harmoni med ens egne fysiologiske og emosjonelle tilstander. Å forstå egne stressreaksjoner og spenninger har betydning for å oppfatte egen tilstand og tilpasningsevne. Det er vist at positive stemninger forbedret mestringstilliten, mens fortvilte stemninger reduserte følelsen av mestringstillit. Følgende delprosjekter er knyttet til studentaktive læringsformer og studenters mestringstillit.
Prosjekt: Mestringstillit i simulering
Simulering har blitt beskrevet som “aktiviteter som etterligner virkeligheten og som på forskjellige måter involverer rollespill interaktive videoer, eller dukker som hjelper studentene å lære og tillater dem å demonstrere beslutning, kritisk tenkning og andre ferdigheter” (s. 97; Jeffries, 2005). Studier viser at simulering som undervisningsmetode lar studenter lære i realistiske situasjoner i et trygt miljø uten risiko for å skade bruker, og bidrar til å utvikle klinisk vurderingsevne, kritisk tenkning, teamarbeid, kunnskap og minsker gapet mellom teori og praksis. Trening gjennom simulering har vist seg å øke relevante og (profesjons)spesifikke ferdigheter over et bredt spekter av fagområder. Økende ferdigheter har en gjensidig relasjon til utvikling av mestringstillit. Vi har flere prosjekter hvor vi vurderer hvordan simuleringstrening endrer oppfatningen og utviklingen av mestringstillit. Respondentene er fra alle nivåer i utdanningsløpet og fra forskjellige profesjonsutdanninger.
Prosjekt: Instruksjonsvideoer til læring av praktiske ferdigheter
Psykomotoriske ferdigheter er et sammensatt og visuelt intensivt fagområde som er utfordrende for studenter å lære seg, og for lærer å undervise i. Studentene trener på å utføre kliniske ferdigheter ved Høgskolens ferdighetssenter, men ikke i den utstrekning de har behov for da undervisningen er tidkrevende og nødvendig utstyr er kostbart. Gode kliniske ferdigheter er avgjørende for utvikling av praktisk kompetanse. De økte effektivitets- og produksjonskravene i helse og velferdstjenestene krever at Høgskolens lærere i større grad må tilrettelegge for grunnleggende innføring og trening i avanserte og pasientnære kliniske ferdigheter før praksis. Flere studier viser betydningen av video som pedagogisk verktøy når praktiske ferdigheter skal læres, og kan bidra til å bedre den kliniske kompetansen. Høgskolen har over flere år benyttet lærerproduserte opplæringsvideoer i undervisning, og tilbakemeldingene fra studenter og praksis er positive. YouTube-videoer blir også benyttet i noen grad, men utfordringen med disse er å finne faglig gode og relevante videoer. Kvalitetskontroll av videoene er en tidkrevende prosess. Covid-19 pandemien har gitt oss begrensninger for å øve kliniske prosedyrer sammen med studenter. Vi har gjennom pandemiperioden blitt ekstra oppmerksomme på hvordan video kan berike læringsprosesser og hjelpe studentene til å nå sine læringsmål. Gjennom studier ser vi at video som læringsressurs også har et potensiale til å fremme mestringstillit. Høyere mestringstillit påvirker motivasjon, kognisjon og initiativ til handling ved at interessen for oppgaver øker. Resultater fra en ny studie utført ved Høgskolen bekrefter at instruksjonsvideoer kan være et egnet læringsverktøy for innlæring av praktiske ferdigheter og styrker studentenes mestringstillit. SimFredrikstad organiserer lærerproduserte instruksjonsvideoer for bruk internt i høgskolen. Målet med denne “videobanken” er dele læringsverktøy for ferdighetstrening og utvikle nye undervisningsfilmer i samarbeid med faglærere og læringsstøttesenteret.
Prosjekt: Adaptering og validering av psykomotoriske tester
Forskningsgruppen har adaptert og validert tre tester utarbeidet for å måle mestringstillit:
Self-Efficacy in Patient-Centredness (SEPCQ) er et nyutviklet måleinstrument for medisinstudenters og legers mestringstillit knyttet til utøvelse av pasientsentrert atferd (Zachariae et al. 2015).
Self-Efficacy in Client-Centeredness (SECCQ) er en tilpasning av spørreskjemaet Self-Efficacy in Patient-Centeredness (SEPCQ-NO) som vurderer sosialarbeiderstudentens mestringstillit til å utøve klientsentrert omsorg.
Critical Thinking Disposition Scale (CTDS-ENG) er et verktøy for å måle individers disposisjon til kritisk tenkning (Sosu, E. M. 2013).
Relevante referanser
Wevling, A., Hjelmeland, I., & Grønlien, H. K. (2021). Bruk av video i klinisk ferdighetstrening. En kvantitativ studie. Uniped, 44(1), 4-16.
Lugo, R. G., Hjelmeland, I., Hansen, M. T., Haug, E., Sütterlin, S., & Grønlien, H. K. (2021). Impact of Initial Emotional States and Self-Efficacy Changes on Nursing Students’ Practical Skills Performance in Simulation-Based Education. Nursing Reports, 11(2), 267-278.
Bandura, A. (1995). Exercise of personal and collective efficacy in changing societies. Cambridge University Press.
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. Freeman
Jeffries, P. R. (2005). A framework for designing, implementing, and evaluating: Simulations used as teaching strategies in nursing. Nursing Education Perspectives, 26(2), 96-103.
Li, J., Li, X., Gu, L., Zhang, R., Zhao, R., Cai, Q., Lu, Y., Wang, H., Meng, Q., & Wei, H. (2019). Effects of Simulation-Based Deliberate Practice on Nursing Students' Communication, Empathy, and Self-Efficacy. J Nurs Educ., 58(12), 681-689.
Kimhi, E., Reishtein, J.L., Cohen, M., Friger, M., Hurvitz, N. & Avraham, R. (2016) Impact of Simulation and Clinical Experience on Self-efficacy in Nursing Students, Nurse Educator, 41 (1), s. E1-E4