For å få en oversikt over forskning på bruk av roboter i helsetjenester til mennesker over 65 år gjennomførte forskere ved høgskolen en systematisk kunnskapsoppsummering.
Tidligere forskning fokuserte hovedsakelig på mennesker med demens og på roboter benyttet i sosiale aktiviteter.
Helsepersonellkommisjonens rapport påpekte at det i fremtiden blir store utfordringer med å rekruttere helsepersonell dersom dagens helsetjenestetilbud skal opprettholdes.
Både denne rapporten og forskning underbygger behovet for å finne nye måter i løse oppgavene på innen helsetjenesten. Roboter er introdusert som en av løsningene på personellmangelen i helsetjenesten.
På grunn av den økende andelen eldre i samfunnet ønsket forskere ved Høgskolen i Østfold å få en oversikt over forskning på bruk av roboter i helsetjenester til mennesker over 65 år.
Ved å gjennomføre en systematisk gjennomgang av tidligere forskning på tematikken fant forskerne, i samarbeid med en erfaren bibliotekar, 14 relevante artikler. Hovedfokuset i artiklene var på bruk av såkalt sosialt støttende eller engasjerende roboter. Eksempler på dette er roboter som oppfordrer til aktiviteter som å synge, danse, sjekke værmelding eller ta en telefonsamtale.
I tillegg fant forskerne at ni av studiene fokuserte på mennesker med demens. Det finnes flere studier som fokuserer på mennesker i aldersgrupper utover den over 65 år, men også disse har hovedfokus på sosial støtte.
Det viser seg at det finnes svært begrenset med studier på roboter som faktisk erstatter eller utfyller helsetjenester til mennesker over 65 år.
Bedaf og medarbeidere (1) fant at aktiviteter som å dusje, toalettbesøk og påkledning ble ansett som for intimt til at dette kan utføres av en robot.
Deltagere i Nyholm og medarbeidere (2) sin studie påpekte at roboter på ingen måte kan anses å yte omsorg, og at de ble opplevd som upersonlige og på ingen måte kunne erstatte menneskelig omsorg.
Ikke minst påpekte Johansson–Pajala & Gustafsson (3) at menneskemøter aldri kan erstattes, men at roboter kan være et tilbud i tillegg til menneskelig samhandling.
Viktigheten av brukermedvirkning påpekes i de fleste studier som fokuserer på roboter innen helsetjenesten.
Det trengs mer forskning
Kunnskapsoppsummeringen viser at det er behov for mer forskning på bruk av roboter innen helsetjenester til mennesker over 65 år, ikke minst på mennesker uten demens eller kognitiv svikt.
Forskerne påpeker at roboter kan være viktig i møte med fremtidens helsetjenesteutfordringer, men at det da må fokuseres på forskning, verdighet og medbestemmelse- til pasientens beste.
Forskerne som har gjennomført kunnskapsoppsummeringen er:
- Professor Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen
- Førsteamanuensis Camilla Hardeland
- Professor Ann Karin Helgesen
- Professor Carina Bååth
- Professor Lilliana del Busso
- Professor Vigdis Abrahamsen Grøndahl
Referanse:
Leonardsen, Ann-Chatrin Linqvist; Hardeland, Camilla; Helgesen, Ann Karin Helgesen; Bååth, Carina; Del Busso, Lilliana Andrea & Grøndahl, Vigdis Abrahamsen (2023). The Use of Robotic Technology in the Healthcare of People above the Age of 65—A Systematic Review. Healthcare. ISSN 2227-9032. doi: %20https%3A/doi.org/10.3390/healthcare11060904.
Artikkelen kan leses i sin helhet her
Flere referanser:
1. Bedaf, S.; Gelderblom, G.J.; Syrdal, D.S.; Lehmann, H.; Michel, H.; Hewson, D.; Amirabdolahian, F.; Dautenhahn, K.; de Witte, L.Which activities threaten independent living of elderly when becoming problematic: Inspiration for meaningful service robot functionality. Disabil. Rehabil. Assist. Technol. 2013, 9, 445–452
2. Nyholm, L.; Santamäki-Fischer, R.; Fagerström, L. Users’ ambivalent sense of security with humanoid robots in healthcare. Inform. Health Soc. Care 2021, 46, 218–226.
3. Johansson-Pajala, R.-M.; Gustafsson, C. Significant challenges when introducing care robots in Swedish elder care. Disabil. Rehabil. Assist. Technol. 2020, 17, 166–176.