Med helhetlige tjenester unngår brukere å falle mellom to stoler i
behandlingsløpet. Blant annet for brukere innenfor rus- og psykiatrifeltet, kan
overgangen fra en tjeneste til en annen oppleves som svært vanskelig. Her er
det snakk om brukere hvor både kommune- og spesialisthelsetjeneste er
involvert. I tillegg til rusproblematikk kan det dreie seg om alvorlige psykiske lidelser.
I forskningsprosjektet "Sårbare overganger eller «Tricky Transitions» ved Avdeling for helse og velferd har Catharina Bjørkquist og kollegaene Gunnar Vold Hansen, Guro H. Øyen og Lasse Johnsen kartlagt sårbare overganger i tjenestetilbudet for mennesker som har samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-brukere).
Intervjuer med brukerne, pårørende og ansatte ved ulike helsetjenester deriblant Sosialmedisinsk poliklinikk (SMP) og Distriktspsykiatris senter (DPS) har gitt grunnlag for å peke på tiltak som fremmer mer samordnede og helhetlige tjenester. Datamaterialet viser til store utfordringer knyttet til informasjonsutveksling, involvering av brukerne og pårørende og samarbeidet mellom tjenestene.
Oppdragsrapporten finner du her.
Forskergruppen «Samordning i helse- og velferdstjenestene» har i flere år har arbeidet med problemstillinger knyttet til en av velferdsstatens største utfordringer, hvordan man kan utvikle gode samarbeids- og samordningsformer i forhold til stadig mer komplekse helse- og velferdsproblemer.
Brukermedvirkning
Førsteamanuensis og leder for forskergruppen, Catharina Bjørkquist peker på behovet for at brukeren deltar mer i utformingen av tjenestetilbudet for at kvaliteten på tilbudet skal bli tilstrekkelig og helhetlig.
- De pårørende har også en viktig rolle og blir direkte berørt av overgangene mellom helsetjenestene. De pårørende mener selv de sitter på mye informasjon som de som skal yte tjenestene kunne ha bruk for, forteller hun.
I følge Bjørkquist forteller de pårørende at de sjelden opplever å bli engasjert i konkrete beslutningsprosesser, til tross for at de bidrar med omfattende oppfølging av brukerne.
For at delt beslutningstaking og reell brukermedvirkning skal fungerer i praksis, kreves det ifølge forskerne:
- gode møteplasser.
- møteplasser som er en arena der kompromisser kan utformes.
- løsningsalternativene som er tilstrekkelig presentert og forstått av brukere og pårørende.
Mangel på tillit og helhet
Forskningsprosjektet har sett på hvordan tjenestene til ROP-brukere samordnes. Et av problemene de mener å avdekke er manglende tillit mellom de ulike spesialhelsetjenestene. Det fremkommer i analysen at ansatte ved poliklinikkene viser stereotypiske oppfatninger av hverandre og andres kunnskap. Informasjonen som utveksles underkjennes og beslutningsgrunnlaget bli redusert. Den skriftlige informasjonsutvekslingen mellom tjenestene blir slik til hinder for samordningen. Det er behov for møteplasser med rom for å utvikle tillitsfulle relasjoner.
Kommunen er forpliktet til å utnevne en koordinator til brukere med behov for samordnet tjenestetilbud. Datamaterialet viser at betydningen av denne funksjonen er stor, både for brukere og tjenesteyter. I prosessen med å avklare tjenestetilbud bruker Koordinatorene den uformelle kontakten med kommunale virksomheter og nokså tilfeldige kontakter basert på personlige relasjoner. Disse relasjonene anses som viktige og deltakerne sier de ønsker flere arenaer der tjenesteytere kan møtes for å bygge opp slike relasjoner.
- Det som er viktig for oss er å peke på at den helheten som kan gi sømløse tjenester ikke er der i dag. Man må ha felles møtearenaer for å samarbeide, det kan vikke være slik at du er avhengig av å kjenne noen i systemet for å få videre oppfølging», forklarer Bjørkquist.
Formelle samarbeidsrutiner
Forskningsprosjektet «Sårbare overganger – Tricky Transitions» er knyttes opp mot arbeidslivs-, profesjons- og tjenesteforskning, som er Høgskolen i Østfolds tre satsningsområder innen forskning. Med disse satsingsområdene tar HiØ sikte på å bidra med økt kunnskap om sammenhengene mellom nye organisasjonsformer, arbeidsorganisering, arbeidsvilkår og tjenestekvalitet.
Mer om satsningsområdene finner du ved å klikke her.
En stor utfordring for arbeidet med psykisk helse og rusmestring er at ROP-lidelser kan karakteriseres som uregjerlige problemer. Kunnskapsgrunnlaget er ufullstendig og motstridende og ulike delproblemer er sammenvevd og komplekse. Det er behov for at de ulike aktørene samarbeider om å finne de beste løsningene for den enkelte bruker, og for å skape mer helhetlige tjenester.
Tjenestene bør også evalueres og vurderes underveis. Aktørenes kunnskap om hverandres ressurser og kompetanse kan forbedres gjennom møteplasser og formaliserte betingelser og rutiner for samarbeid.
Gunnar Vold Hansen som var leder for forskergruppen inntil nylig sier den skal være en arena der ansatte og representanter for sektoren kan møtes og samarbeide om å initiere, gjennomføre og formidle forskning på samordning av helse- og velferdstjenester.