Følgende arrangement er publisert på NTNU sine nettsider:
Følgende komité har bedømt det innleverte arbeidet:
- Professor Margunn Bjørnholt, VID vitenskapelige høgskole
- Lektor Charlotte Mathiassen, Aarhus universitet
- Førsteamanuensis Truls Ryum, NTNU
Førsteamanuensis Truls Ryum har administrert komiteens arbeid.
Prøveforelesningen vil bli holdt i Auditorium D6, Dragvoll campus, torsdag 27. juni 2024 kl. 10.15 over oppgitt tema:
«Vold mot barn i lys av nyere forståelser av vold i nære relasjoner som vektlegger kontroll og psykisk vold».
Disputasen vil bli holdt i Auditorium D6, Dragvoll campus, torsdag 27. juni 2024 kl. 12.15.
Prøveforelesning og disputas er åpne for alle interesserte på campus. Alle interesserte er velkomne til å følge arrangementet digitalt via lenke: https://NTNU.zoom.us/j/94577327757?pwd=ZDl4RVdBZ2F1ZUhxQW9PLysrNGVmZz09 (passord: 962462).
Hovedveileder har vært professor Karl H. Jacobsen, NTNU. Medveileder har vært professor emeritus Rolf Sundet, USN, og professor Lilliana Andrea Del Busso, Høgskolen i Østfold.
For en elektronisk versjon av avhandlingen, ta kontakt med fakultetsadministrasjonen: phd@su.ntnu.no.
Sammendrag
Det mangles forskning på barns egne opplevelser av vold i nære relasjoner, og det trengs mer kunnskap om hvordan barn med slike erfaringer blir møtt av hjelpeapparatet. Denne avhandlingen er todelt og imøtekommer nettopp dette kunnskapsbehovet. I avhandlingens første del undersøkes det hvilke tanker, ideer og praksis ansatte i barnevern og familievern har om barn som opplever vold i nære relasjoner. Den andre delen av avhandlingen undersøker og synliggjør barns egne erfaringer og fortellinger om å oppleve stefars gjentagende og livstruende voldsutøvelse mot mor og seg selv. Avhandlingen gir stemme til en gruppe barn som er vanskelig tilgjengelig, og som ikke har vært inkludert i tidligere forskning, nemlig stebarn som har vært i tilrettelagte avhør på Statens Barnehus. Det kvalitative målet som står sentralt i avhandlingen er å bidra til økt barnesentrert kunnskap som er relevant for de deler av hjelpeapparatet som møter voldsutsatte barn, slik at barn og unge som blir utsatt for overgrep får best mulig hjelp og blir godt nok i varetatt i tide.
Avhandlingen avdekker at det er stor forskjell på hvordan de profesjonelle hjelperne fra barnevern og familievern artikulerte sine idealer og hvordan de i praksis handlet i forhold til barn med voldsopplevelser. Hjelperne møter på en rekke etiske og praktiske dilemmaer i saker som omhandler barn som opplever vold i nære relasjoner. Avhandlingen avdekker videre at barn som lever i en atmosfære karakterisert av livstruende vold og stefars maktregime på ulike måter tenker, vurderer og handler for å beskytte seg selv og sin egen integritet, mens de andre ganger handler for å beskytte mor i stedet for seg selv. Avhandlingen avslører og argumenterer for at barn som opplever vold i nære relasjoner aldri kan betraktes som «passive vitner». De er aktører, som har egne erfaringer og opplevelser av volden. De påvirkes av volden, som de ser hører, og noen ganger blir en del av, men også den volden de verken har sett eller hørt, men kun sett konsekvensene av.
Summary
There is a lack of research on children's own experiences of domestic violence, and more knowledge is needed on how children with such experiences are received by the support system. This thesis was divided into two parts, addressing this very need for knowledge. The first part of the thesis examines the thoughts, ideas, and practices of the proffesionals in the child welfare and family services regarding children who experience domestic violence. The second part explores and highlights children's own experiences and narratives of witnessing their stepfather's repeated and life-threatening violence against their mother and themselves. The thesis gives voice to a group of children who are difficult to reach and who have not been included in previous research, namely stepchildren who have participated in facilitated interviews at the Children’s Houses (Statens barnehus). The qualitative aim central to the thesis is to contribute to increased child-centered knowledge that is relevant to the parts of the support system that encounter children exposed to violence, so that children and young people who are victims of abuse receive the best possible help and are adequately taken care of in time.
The thesis reveals a significant gap between how professional helpers in child welfare and family services articulate their ideals and how they actually act in practice regarding children with experiences of violence. The helpers encounter various ethical and practical dilemmas in cases involving children who experience domestic violence. Furthermore, the thesis reveals that children living in an atmosphere characterized by life-threatening violence and the stepfather's regime of power think, assess, and act in different ways to protect themselves and their own integrity, while sometimes acting to protect their mother instead of themselves. The thesis argues and demonstrates that children who experience domestic violence can never be considered "passive witnesses." They are actors with their own experiences and perceptions of the violence. They are affected by the violence they see, hear, and sometimes become a part of, but also by the violence they have neither seen nor heard, but only witnessed its consequences.