Hvordan tenke og gjøre innovasjon som sykepleier? Det var utfordringen som ble servert sykepleierstudentene som deltok på en workshop ledet av medstudenter på bachelorstudiet i innovasjon og prosjektledelse. Det ble en tverrfaglig prosess som for alvor fikk fart på tankevirksomheten!
- Vi får grave mer fra bunn og opp i problemene og da blir det også lettere å komme med forslag og drøfte hva som kan gjøres. Det får i gang en tankeprosess, sier Håvard Nordberg som er sisteårsstudent på bachelorstudiet i sykepleie.
Som én av totalt 110 sykepleierstudenter fordelt på 18 arbeidsgrupper deltok han i workshopen hvor de fikk praktisere en arbeidsmetode som kalles A3. Metoden brukes til å bryte ned problemer og finne frem til såkalte de "rotårsaker".
- Det kan oversettes med at man skal finne sykdommen og ikke bare se symptomene. A3 er fin ved at den hjelper til med å avgrense problemet, gi bedre forståelse av årsakene, finne løsninger på problemene og sette opp en plan hvem som skal gjøre hva videre.
Det forteller førsteamanuensis Frode Ramstad Johansen som til daglig underviser på bachelorstudiet i innovasjon og prosjektledelse (IPL).
- Etter å ha vært ute i praksis har vi erfart en del problemer som vi ikke nødvendigvis har noen gode løsninger på. Her får vi muligheten til å se på hva vi kan gjøre, sier Serine B.Hansen.
Sammen med et knippe medstudenter valgte hun å se nærmere på en måte å strukturere arbeidsoppgavene på, blant annet ved en mer utstrakt bruk av fargekoder.
Toveis læringsprosess
I møte med studenter fra Fakultet for helse, velferd og organisasjon var også målet at IPL-studentene skulle få trening i å organisere og lede skarpe tverrfaglige innovasjonsprosesser med personer fra andre fagfelt.
- Vi ønsker å fronte et mindset hvor muligheter og løsninger kommer i fokus for sykepleiestudentene, at de ser hvordan små endringer kan gi bedre arbeidsforhold eller bedre kvalitet i pleien. IPL-studentene ser samtidig dette som en treningsarena for å organisere og lede skarpe innovasjonsprosesser med personer fra et annet fagfelt, forklarer Ramstad Johansen.
"Målet er at sykepleierstudentene skal lære å se muligheter, utforme ideer og utvikle løsningsforslag på konkrete problemstillinger de selv har erfart."
Underviser Frode Ramstad Johansen om hvorfor studenter på innovasjons- og prosjektledelse ledet en workshop for sykepleierstudentene
Det var en gruppe IPL-studenter som tok på seg oppdraget og som utformet selve workshopen.
- Vi tok på oss oppdraget av ulike grunner. Med dette mener vi at slike workshoper som dette gir oss det lille ekstra, og at vi alltid lærer noe nytt av tverrfaglig samarbeid. Vi på IPL liker en god blanding av kreativitet og struktur, og derfor visste vi at denne workshopen ville bli et godt eksempel på akkurat dette. Å jobbe kreativt med å utforme innhold kan i våre øyne føre til innovasjon.
Det forteller Ellen Winnem Bjerga på vegne av studentene som ledet workshopen. De andre IPL-studentene som sto bak var Linnea Johansen, Sondre Ødmann Klemsdal og Isabelle Enersen. Med hjelp fra medstudentene Cecilie Engseth, Simen Rekstad, Andreas Namera, Lene Fjellheim og Andreas Holleufer fikk de loset alle gruppene gjennom hele prosessen.
Ifølge Bjerga fikk arbeidsgruppa brukt ferdigheter de har lært på IPL-studiet, som prosjektledelse for organisering, innovasjonsprosesser for opplegg og organisasjonsutvikling for veiledning.
- Vi mener at dette vil utgjøre god trening for oss å få prøvd ut våre ferdigheter slik at vi til senere tid vil kunne lære og forstå slike prosesser bedre, sier hun.
Skal reflektere over måten de jobber på
Sykepleierstudentene som er inne i sitt tredje studieår, har rukket å gjennomføre flere perioder med praksis. Og det var nettopp ulike praksiserfaringer de skulle ta med seg inn i workshopen med tanke på å finne forbedringer.
- Målet er at sykepleierstudentene skal lære å se muligheter, utforme ideer og utvikle løsningsforslag på konkrete problemstillinger de selv har erfart, forklarer Ramstad Johansen.
Et bredt utvalg av temaer ble lagt på bordet, der i blant dobbeltkontroll av legemiddelet insulin, hygienetiltak, tannstell, overflytting og forebygging av ensomhet.
Høgskolelektor Camilla Gjellebæk understreker at sykepleiere er medansvarlige for kvaliteten på tjenestene de yter. I løpet av studiet skal de derfor oppnå læringsutbytter når det gjelder kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse knyttet til det å jobbe kunnskapsbasert og kunne formidle sykepleiefaglig forståelse.
- De skal kunne reflektere over egen praksis, bidra til kvalitetsforbedring og de skal ha kompetanse i å samarbeide tverrfaglig og tverrprofesjonelt for å bidra til at pasienter får et koordinert og sammenhengende pasientforløp, forklarer hun.
Høgskolelektor Veronica Eidesgaard jobber blant annet med veiledning av sykepleierstudenter både individuelt og i grupper. Hun mener metoden og verktøyene som IPL-studentene introduserer viser sykepleierstudentene at det nødvendigvis ikke skal så mye til for å starte eller å jobbe med innovasjon i tjenestene.
- Det handler om å anvende faglig kunnskap for å initiere og bidra til tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektoriell samhandling for å sikre et koordinert, helhetlig og sammenhengende behandlingsforløp på tvers av virksomheter og nivåer, sier høgskolelektor Therese Dwyer Løken.
Både Løken, Eidesgaard og Gjellebæk mener det er viktig å kunne reflektere over eksisterende rutiner og metoder, og ta initiativ til dialog om implementering av ny kunnskap og nye arbeidsmetoder.
- Det er viktig å løfte blikket og innhente kunnskap og erfaringer både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og på tvers av studieprogrammer. Det er stadig endringer, nye rutiner, prosedyrer og omorganiseringer, samt økte krav til å være løsningsorientert og finne gode fleksible løsninger som er ressursbesparende. Vi har alle noe å lære av hverandre og bruke de ressursene som finnes i vårt nærmiljø og for å få kunnskap om andre fagområder som kan bidra til ny innsikt og viten, sier de.
Kreativt stress?
Andreas Namera går andre året på IPL-studiet og var en av de som bidro som prosessveileder i workshopen.
- Min rolle var å veilede prosessen og sørge for at deltakerne jobbet med problemet på en metodisk måte. Jeg skulle blant annet sørge for at deltakerne følger metoden, og at alle snakker og blir hørt, forklarer han.
Som prosessveileder skal han ikke blande seg inn i den faglige samtalen, men hjelpe deltakerne å fokusere på problemdefinering, årsak, årsaksanalyse, løsningsforslag - og hvordan man skal utføre de tiltakene man kommer med.
- Jeg kan ikke det faglige og skal ikke påvirke den prosessen, understreker han.
Namera sier arbeidsmetoden ikke nødvendigvis passer alle. Mens noen synes det er stimulerende å jobbe systematisk og med problemløsing i en gruppesetting, kan andre oppleve at det er en utfordrende og litt ubehagelig form for samarbeid.
- Man tvinges på en måte til å si noe og komme med forslag så det ligger litt press i dette. Men samtidig så tenker jeg at det å bli litt presset til å tenkte nytt er spennende nettopp fordi det skjer mye under press og stress, sier Namera.
Ifølge faglærer Ramstad Johansen er det viktig å jobbe strukturert gjennom hele prosessen.
- IPL-studentenes oppgave er å lære dem praktiske metoder for å se problemer og utvikle gode løsninger, i stedet for quick-fix eller første og beste løsning. En strukturert prosess gir mye bedre forståelse slik at også løsningen blir bedre og mer robust, forklarer han.
Les mer om:
Bachelorstudiet i innovasjon og prosjektledelse