Det er i en egen kommentarartikkel i tidsskriftet The Lancet, at Hege Hølmo Johannessen, fysioterapeut og førsteamanuensis ved Fakultet for helse, velferd og organisasjon ved Høgskolen i Østfold og hennes forskerkollega og jordmor Rebecka Dalbye ved Sykehuset Østfold, tar til orde for å doble jordmor-ressursen i den avsluttende fasen av en fødsel.
Tidsskriftet regnes som et av de fem mest prestisjefylte medisinske tidsskriftene i verden.
Utspillet fra Hølmo Johannessen og Dalbye kommer i kjølvannet av en fersk, svensk studie gjennomført av Malin Edqvist og kollegaer ved Karolinska Institutet i Stockholm. Studien som ble publisert i The Lancet viser at blant kvinner som ble assistert av to jordmødre så var det en signifikant reduksjon av skader sammenlignet med de som ble assistert av en jordmor.
Først ute med tiltak på fødestuen
Den svenske studien var en ikke-blindet, parallell, multisenter randomisert studie, gjennomført mellom 2018 og 2020. Etter en tilfeldig utvelgelse mottok kvinner som tidligere ikke hadde født, eller som skulle gjennomføre sin første vaginale fødsel etter keisersnitt, assistanse av enten en eller to jordmødre når de kom til siste fase av fødselen.
Hølmo Johannesen og Dalby påpeker flere mulige svakheter ved designet i studien av Edquist og kollegaer, men mener altså den gir grunnlag for å endre dagens praksis.
- En slik intervensjon som å sørge for at alle fødende mottar assistanse fra to jordmødre i siste fase av forløsningen kan være relativt enkelt å gjennomføre også på sykehus med lavere bemanning, og dette har stor klinisk relevans for fødende kvinner, hevder de to forskerne i The Lancet-artikkelen.
Omfattende skader på bekkenbunnen blant fødende kvinner er et omfattende problem på verdensbasis. Tall fra Verdens Helseorganisasjon viser at den mest alvorlige formen for perinealt traume (fødselsskade red.anm.), det vil si skader som involverer både skjeden og musklene omkring endetarmen, forekommer i mellom 4 og 6.6 prosent av alle vaginale fødsler.
Hølmo Johannessen forteller at det siden 2004 har det vært et sterkt fokus på å begrense disse skadene i Norge og i 2005 var Sykehuset Østfold det første sykehuset i Norge til å innføre tiltak som manuell støtte mellom skjede og endetarm ved forløsning av hodet som fast rutine ved vaginale fødsler.
- Dette førte til at forekomsten av disse skadene ble redusert fra over fire prosent til i overkant av en prosent på sykehuset i Østfold på litt over ett år, sier HiØ-forskeren.
Gir kvinner dårligere livskvalitet
Metoden er siden 2011 innført som rutine ved alle norske sykehus og er den samme som ble brukt i studien til Edquist og kollegaer.
Skader på bekkenbunnen fører til dårligere livskvalitet for de kvinnene som rammes.
"Om vi kan hjelpe de som opplever lekkasje, forstoppelse og problemer med seksuallivet spesielt det første året etter en slik skade, så kan dette ha god effekt på livskvaliteten til kvinnene, familiene deres og i tillegg redusere kostnader for både kvinnene som opplever lekkasje, og samfunnet, på kort og lang sikt."
Hege Hølmo Johannessen, forsker ved Høgskolen i Østfold
Omfattende skader på bekkenbunnen kan blant annet medføre:
- problemer med å holde på avføring, luft og urin
- problemer med seksuallivet etter fødsel
Spesialfeltet til Hølmo Johannessen er kvinnehelse og nettopp problemstillinger knyttet til kliniske studier innen lekkasjeplager og tømmingsvansker på kort og lang sikt etter fødsel.
- Våre tidligere studier blant fødende på Sykehuset Østfold og St. Olavs Hospital i Trondheim viser at en av tre fødende opplever lekkasje av avføring, luft eller urin mot slutten av graviditeten, men bare en av ti opplever dette som så plagsomt at det påvirker livskvaliteten før fødsel. Ett år etter fødsel opplever en av fire problemer med å holde på luft eller avføring i større eller mindre grad og etter seks år er dette redusert til en av fem, forteller hun.
I tillegg til omfattende skader på bekkenbunnen ved vaginal fødsel er forstoppelse og høy BMI faktorer som øker risikoen for å oppleve lekkasjeplager etter fødsel.
Ifølge Hølmo Johannesen og Dalby er et viktig mål for forskningen å finne effektive behandlingstiltak som kan redusere risikoen for denne typen skader og dermed de store konsekvensene de medfører for kvinnenes videre livskvalitet.
Enkel trening gir gode resultater
Blant kvinner som opplever lekkasjeplager etter fødsel finnes det imidlertid hjelp å få. Kirurgiske tiltak har vist seg å ha begrenset effekt for disse plagene med mindre man har svært omfattende skader.
Hølmo Johannessen har tidligere gjennomført en klinisk studie hvor de undersøkte effekten av strukturert styrketrening av musklene i bekkenbunnen, det vil si knipeøvelser, etter fødsel.
- Studien vår var en av de første studiene som viste at det å gjøre regelmessige knipeøvelser med hjelp og støtte fra fysioterapeut effektivt reduserte lekkasjeplagene etter fødsel, sier hun.
Kvinner med svært omfattende hadde skader hadde mindre effekt av treningen, men dette var ikke overraskende.
- Har du en svært skadet muskel, om det er en muskel i låret, skulderen eller bekkenbunnen, vil kun styrketrening sjeldent være effektivt alene. Her kan ulike kirurgiske tiltak være et godt alternativ, ofte i kombinasjon med trening etter selve inngrepet, forklarer HiØ-forskeren.
Viktig med rask oppfølging
Som en del av den utvidede barselomsorgen ved Sykehuset Østfold blir kvinner som har fått store skader på lukkemusklene rundt endetarmen tilbudt oppfølgingstime hos Hølmo Johannessen. Dette er for å kartlegge om de har lekkasjeplager og om de klarer å bruke musklene i bekkenbunnen riktig etter fødsel. Omfanget av vedvarende skader på lukkemusklene kartlegges da med ultralyd.
- Det gledelige er at det er færre som opplever lekkasjeplager etter de omfattende fødselsskadene nå enn det var blant de kvinnene som fødte for mer enn 15 år siden. Det tyder på at det å få god og riktig oppfølging umiddelbart etter skaden og å bli sydd på operasjonsstuen, har god effekt på forebygging av langvarige plager, forteller Hølmo Johannessen.
Hun legger til:
- Om vi kan hjelpe de som opplever lekkasje, forstoppelse og problemer med seksuallivet spesielt det første året etter en slik skade, så kan dette ha god effekt på livskvaliteten til kvinnene, familiene deres og i tillegg redusere kostnader for både kvinnene som opplever lekkasje, og samfunnet, på kort og lang sikt.
Les hele kommentaren til Hølmo Johannessen og Dalbye.