Statistikk for fagvalg for ungdomsskole og VGS i skoleåret 2020-2021 viser en urovekkende trend for populariteten og tilbudet i fellesfaget fremmedspråk og programfagene fremmedspråk og engelsk.
Tre negative trender er tydelige
- Tallet på elever som velger fremmedspråk i ungdomsskolen har ikke vært lavere siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006.
- Tallet på elever som velger fremmedspråk som programfag er på sitt laveste noensinne
- Programfagene i engelsk: Engelskspråklig litteratur og kultur, Internasjonal engelsk og Samfunnsfaglig engelsk har minsket i elevtall siden 2013 og er også på sitt laveste noensinne
Negativ trend både i ungdomsskolen og videregående
Den negative utviklingen for fremmedspråk i ungdomsskolen har vart i seks år, da antallet var på topp. Fra skoleåret 2014-2015, har prosentdelen elever som velger fremmedspråk på 8. trinn gått ned.
På videregående er den negative utviklingen mer nylig, og det er kun de to siste årene at det har vært en nedgang i elever som velger fremmedspråk som programfag på studiespesialiserende linje.
Fremmedspråk er obligatorisk som fellesfag på studiespesialiserende utdanningslinjer, og forholdet mellom de tre største fremmedspråkene spansk, tysk og fransk følger i stor grad valgene som blir gjort på ungdomsskolen. De fleste har nivå I på ungdomsskolen og fortsetter med nivå II på VGS. Det er derimot mange av «de mindre underviste språkene» som kun undervises på VGS og mange av dem kun på nivå I som fellesfag. I år er det også et stort fall i antall elever for disse underviste språkene, for første gang på mange år. Det eneste unntaket er italiensk, nordsamisk og lulesamisk.
Når det kommer til de tre programfagene i engelsk, har de mistet elever for sjuende året på rad.
Tallene synker, men hvorfor?
Det er ingen enkle forklaringer på hvorfor tallene synker, men det er to mulige hovedgrunner:
- Elever og foresatte er mindre interesserte i fremmedspråk
- Mangfold, kvalitet og konsistens i språktilbudet er ikke godt nok
Nedgangen i «de mindre underviste språkene» kommer erfaringsmessig fra nedlagte klasser og tilbud rundt om i landet, og har ofte store likheter med villigheten til å satse på nivå III.
Tilbudene i undervisning i mindre underviste fremmedspråk er fortsatt skjøre og sårbare, og avhengig av støtte fra skoleledelse og skoleeier, kontinuitet og tilgang på kvalifiserte lærere, samt stabil interesse fra elever. Flere skoler Fremmedspråksenteret har vært i kontakt med rapporterer om omstruktureringer og mindre midler til å satse på nivå III etter sammenslåingen av fylkeskommuner. Det er også verdt å nevne at tilbudet om utenlandsreise har falt bort under Covid19-pandemien. Dette kan muligens forklare noe av elevenes bortvalg av fremmedspråk nivå III skoleåret 20/21.
Last ned notat 3/2021 (PDF)