Alltagsdemokratie

Kort beskrivelse

En tekst om hverdagsdemokrati tjener som språklig og tematisk input i dette undervisningsopplegget. Gjennom å lese en beskrivelse av opplevd medbestemmelse i hverdagen (middagsmåltidet), øver elevene relevant ordforråd og å uttrykke seg muntlig om temaet. 

Kompetansemål

• muntlig forklare faglig relevante emner, skildre opplevelser, hendelser og planer, og begrunne meninger, også spontant 
• lese og forstå ulike typer tekster, også autentiske, om personlige og faglig relevante emner og aktuelle saker 
• utforske og gjøre rede for mangfold, samfunnsforhold og historiske hendelser i områder der språket snakkes, og se sammenhenger med egen bakgrunn 

Læringsmål

Elevene skal kunne:

• lese og forstå en tekst om demokratiske prosesser i hverdagen (her: middagsmedbestemmelse) 
• forstå og bruke et utvalg begreper knyttet til temaene mat og medbestemmelse 
• svare muntlig på kontekstbundne spørsmål om mat og medbestemmelse

Ressurser

Materiell 

• Vedlegg 1: Umgekehrte Gedankenlandkarte 
• Vedlegg 2: "Drei Stimmen für Nudeln" (Text)
• Vedlegg 3: Laufdiktat 
• Vedlegg 4: Lausch nach deinem Wort! 
• Vedlegg 5: Wörterklatsche 
• Vedlegg 6: Loop 
• Vedlegg 7: Findejagd 

Individuelle oppgaver for ekstra øvelser 

• Aufgabe A: Zuordnungsspiel – Begriff/Definition
• Aufgabe B: Lückentext
• Aufgabe C: Mehrfachauswahl-Aufgabe
• Aufgabe D: Schüttelgeschichte
• Aufgabe E: Bilderreihenfolge 

Plan for opplegget

Tittelen på tekstgrunnlaget, Drei Stimmen für Nudeln, gir allerede en pekepinn på hva det dreier seg om: Demokratiske prosesser forbundet med valg av den daglige familiemiddagen.

På nivå II vil elevene antageligvis ha forkunnskaper om temaet «Essen», hvilket betyr at det ligger til rette for å utvidelse av dette kunnskaps- og ferdighetsområdet. 
 

FØR lesing 

• Motsatt tankekart 
  Som et første steg, presenteres elevene for et «omvendt» tankekart (Vedlegg 1). Det motsatte består i at assosiasjonsboblene allerede er fylt med underbegreper, mens hovedbegrepet mangler (= midterste felt).
  Tankekartet vises på lerret, og elevene blir bedt om å reflektere over hvilket begrep som kunne dekke de eksiterende ordene. På denne måten ledes fokuset språklig over på tekstens overordnede tema. 
   

UNDER lesing 

• Løpediktat 
  Midlertidig/lightvariant lesing: For å sikre aktiv lesing, organiseres en løpediktat med en kortversjon av teksten (Vedlegg 3). 
   
• Lytt etter ditt ord 
  Deretter får elevene utdelt plakater med vokabular fra teksten (Vedlegg 4), og den fulle tekstversjonen (Vedlegg 2) leses høyt - setning for setning. Når elevene hører sitt ord nevnt, skal de reise seg og vise fram det aktuelle ordet. De blir stående til setningen er avsluttet.   
   

ETTER lesing 

• Ordsmekk 
  I denne læringsaktiviteten er fokuset på temaordforråd. For å befeste ord som forekommer i teksten, samt å utvide dette ordforrådet. På tavlen noteres begrepene i venstre kolonne i Vedlegg 5. Det dannes to lag, og lagene utstyres med hver sin fluesmekke (evt. en papirrull). Lagene stiller seg opp i to rekker, med ansiktet vendt mot tavlen. Læreren leser en ordforklaring, og førstemann overveier sammen med laget sitt hvilket av ordene på tavla som forklares, springer opp, og markerer det riktige ordet med fluesmekken. Det enspråklige arbeidet utsetter elevene for mer språk. 
   
• Loop 
  Loop-aktiviteten tjener som ytterligere bearbeiding av tekstinnholdet – i form av nærlesing av tekstinnholdet. Forståelse. Som det kan ses av Vedlegg 6, er loop en spørsmål-svar-aktivitet, men med den vrien at spørsmålet og svaret hver og en elev sitter med, ikke stemmer overens. Svaret på eget spørsmål, er det en annen elev som har. Sånn sett fungerer øvelsen som en «lyttedomino», der elevene må gjenkjenne svaret (språklig og innholdsmessig) på egen lapp. Fordelen med loop, er at elevene på gitt tidspunkt ikke må produsere språk selv, men kan vise sin forståelse gjennom reseptiv identifikasjon (lese/lytte). På denne måten blir ord og konstruksjonen repetert, og sjansen for å uttrykke seg selv, øker. 
   
• Finn en som kan svare 
  (ferdighetstrening - muntlig produksjon)
  Dette er en etterlesingsaktivitet der alle elevene aktiviseres og repeterer kjent stoff sammen. Aktiviteten går konkret ut på at hver elev får utdelt et ark med spørsmål til teksten. Elevene reiser seg og finner en medelev som kan bidra til å løse oppgavene. Når det er avgitt et muntlig svar, noteres svaret ned. Personen som avga svar, kvitterer for dette med sin signatur. Elevene beveger seg så videre for å finne andre som de kan stille neste spørsmål til. Samme prosedyre følges til arket er ferdig utfylt. En eventuell repetisjon i plenum gir lærer og elever anledning til å etterprøve riktigheten i svarene (leseforståelse + språklig korrekthet) og slik forsterke læringen. I løpet av aktiviteten snakkes, lyttes og skrives det - med mål om å utvikle elevenes kommunikative ferdigheter.

Vurdering for læring

• Alle øvelsene inkluderer en form for umiddelbar tilbakemelding. 
• For ytterligere uformell vurdering av leseforståelse, samt videre læring, kan ekstraoppgavene A-E benyttes.
   

Grunnleggende ferdigheter

Å kunne lese 
Ifølge ferdighetens progresjonsbeskrivelsen, skal elevene forstå stadig mer innhold i stadig mer komplekse tekster. Språknivået i anvendt tekstgrunnlag er ganske utfordrende, men lesestøtten før, under og etter skal sørge for at alle elevene er med.  

Muntlige ferdigheter 
Intensjonen med inndragelsen av muntlig produksjon, er i denne sammenhengen, framfor alt befesting av tematiske ord og fraser. Dette skal videre tjene egenproduksjon i liknende (kjente) og «ukjente» situasjoner.

Demokrati og medborgerskap
Det tekstlige grunnlaget og den språklige bearbeidingen av dette, er et faglig bidrag inn i arbeidet med dette ene tverrfaglige temaet som fremmedspråk er medansvarlig for, og ifølge den fagspesifikke beskrivelsen skal elevene «lære seg å håndtere meningsbrytninger og respektere uenigheter».