Kort beskriving
Dette opplegget fokuserer på lytting som grunnleggjande ferdigheit (GRF) og byggjer på lyttemateriell publisert på Framandspråksenteret sine sider for GRF.
Lytteteksten Gap Year Experience blei produsert av Utdanningsdirektoratet til eksamen i Engelsk Vg1/YF 2012.
Opplegget inkluderer aktivitetar som kan nyttast både før-, under- og etter lytting og viser døme på læringsstrategiar som det er mogleg å bruke saman med elevane.
Aktivitetane gjer gode muligheiter for å vidareutvikle elevane si evne til refleksjon, samtale og diskusjon.
Kompetansemål
Språklæring
- vurdere og bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å videreutvikle egne ferdigheter i engelsk
Muntlig kommunikasjon
- vurdere og bruke egnede lytte- og talestrategier tilpasset formål og situasjon
- forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram
- innlede, holde i gang og avslutte samtaler og diskusjoner om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram
Læringsmål
Elevane skal øve seg i strategiar for korleis dei kan bli betre lyttarar. Dei skal og lære nytt vokabular og vidareutvikle sine ferdigheiter i engelsk ved å bruke dei nye orda i samtalar.
Ressursar
- Lytteteksten Gap Year Experience og ressursark til denne:
- Arbeidsark 1 til Før lytting (pdf)
- Arbeidsark 2 til Etter lytting (pdf)
- Utdanningsdirektoratet: Rammeverk for grunnleggjande ferdigheitar
- Utdanningsdirektoratet: Om lyttestrategiar
Førebuingar
Læraren må sørgje for at elevane har PC og hodetelefonar/ørepluggar dei kan bruke, kjenne lytteteksten og gjere førebuingar til «Plan for opplegget»
Plan for opplegget
Før lytting
- Elevane jobbar i par. Alle para får utdelt ein konvolutt med oppklipte setningsfragment/ord/omgrep/uttrykk – sjå arbeidsark 1.
- Elevane trekkjer vekselvis ein lapp og ser om dei forstår innhaldet. Viss ja, skriv dei initialane sine på lappen. Viss nei, legg dei han til side. Til slutt vil dei ha ei bunke med lappar som begge har forstått, ei bunke der ein av dei har forstått og ei utan nokon sine initialar.
- Elevane går så gjennom bunka med lappar ein/begge ikkje forstod. Dei forklarer for kvarandre, eller grip til hjelpemedel, slik at alle lappane har initialane til begge.
- Deretter skal para «oppdage» ei kategorisering av innhaldet på lappane og gruppere dei etter denne. (Her skal ikkje læraren lage ein fasit, men i dette dømet kan moglege kategoriar vere ord og uttrykk som har å gjere med working life, human relations, money etc. Det er også mogleg å sortere etter ordklasse, f.eks nouns and adjectives.)
- Avslutningsvis skal elevane parvis gjere greie for eiga kategorisering med døme.
Eit alternativ – eller tillegg – kan vere at læraren heng opp eit ark i kvart hjørne av klasseromet med desse utsegnene : ark1: I disagree, ark 2: I strongly disagree, ark 3: I agree og ark 4: I strongly agree. Etter kvart som læraren les opp ein påstand stiller elevane seg under det arket som best passar med det dei sjølv meiner. Nærare forklaring:Framandspråksenteret Metodiske tips
Døme på påstandar knytt til teksten :
- To take a gap year before you go on with your studies or vocational training is a very good idea.
- Working in a café is less attractive for young people than it used to be.
- Young people today have to be able to combine school and work to have a reasonable standard of living.
- It is very difficult to get good grades if you have a part time job after school.
- More girls than boys accept low paid jobs.
Under lytting
Ei moglegheit er å bruke samarbeidslæringsstrategiar og ta utgangspunkt i ressursarket som følgjer Gap Year Experience (sjå Ressurser). Del klassen inn i 4 grupper og gje kvar av gruppene eit tema dei skal lytte spesielt etter og ta stikkords-notat:
- Gruppe 1: Differences and similarities between the environment Molly meets in the cafe and what she was used to in school
- Gruppe 2: The people Molly meets in the café
- Gruppe 3: Skills that are important for a job like this
- Gruppe 4: How café employees can be provoked
Einarane i kvar gruppe går så saman, toarane, trearane og firarane gjer like eins. Dei samanliknar og fyller inn det dei manglar. Deretter går dei tilbake til gruppa si og deler stikkorda frå lyttinga med kvarandre.
Etter lytting
Gruppene kan til dømes lage ein poster basert på det dei har høyrd; alternativt kan læraren be gruppene å reflektere og diskutere temaet dei har blitt tildelt, til dømes:
- Gruppe 1: Why do you think that many young people today do not look upon going to school as “work”?
- Gruppe 2: In what way does Molly generalize when she is describing the people she meets in the café?
- Gruppe 3: Why you think that it is difficult to adapt from school to working life (like working in a café)?
- Gruppe 4: Why do you think people are less polite in public spaces today than they were in previous generations?
Ei anna moglegheit, som sikrar at alle blir aktivisert, er “loop».
Dette er ein aktivitet som gjennomførast ved at kvar elev får utdelt ein lapp som inneheld både eit spørsmål og eit svar, men med den vrien at spørsmålet og svaret på lappen ikkje stemmer overeins - svaret på spørsmålet er det nemleg ein annan elev som har - sjå arbeidsark 2. Aktiviteten går slik:
Eleven som har startkortet stiller spørsmålet (vokabular, spørsmål, definisjonar) på lappen sin ut i klasserommet: “Who has…?”
Eleven som sit med svaret leser dette høgt: “I have …” , og stiller så sitt spørsmål: ”Who has …?”
Slik driv ein spørsmål/svar-aktiviteten vidare som ei slags “loop-sløyfe”, til heile seansen blir avrunda med svaret på startkortet – og ringen er slutta. I Loop-aktiviteten involverer ein alle elevane - samstundes og saman.
Dessutan er elevane gjensidig avhengige av kvarandre for at loopen ikkje skal stoppe opp. I eit framandspråk-perspektiv kan det vidare vere ein fordel at elevane får vist lytteforståing, utan at dei sjølv må produsere munnleg.
Sjå meir utdypande forklaring hos Framandspråksenteret Metodiske tips
Refleksjon og vurdering
Dette er ikkje eit undervisningsopplegg som fyrst og fremst er laga med tanke på sluttvurdering med karakter – det øver lytting som GRF. Læraren legg til rette og rettleier, men kan gjerne gje elevane vurdering undervegs og kommentarar, til dømes dersom elevane lagar poster.
Opplegget øver lyttestrategiar, noko meire top down (basert på lyttarane sine forkunnskapar og fokus på innhald) enn bottom up-strategier (fokus på detaljar, analyse og grammatiske strukturar). Elevane skal dessutan få kjennskap til fleire strategiar, noko som kan hjelpe dei til å velje passande strategi ut frå formålet med lyttinga. På denne måten blir også elevane sine metakognitive ferdigheiter styrka, dvs. deira evne til å vere bevisst eigen kunnskap eller forståing knytt til lyttinga.
Kjelder
Framandspråksenteret: Kursinnhald Munnlege ferdigheiter og nettsider for Metodiske tips
Utarbeiding
Svein Anders Kvellestad, Framandspråksenteret