For å dele erfaringer og diskutere mulighetene videre, møtes noen av verdens beste forskerne innen fagfeltet på Høgskolen i Østfold våren 2023. Nå har prosessen startet med å få inn rykende fersk forskning som skal presenteres på konferansen. Hovedtemaet i år er «menneskesentrert kunstig intelligens for det digitale samfunn».
Brukere i alle aldre tilbys digitale løsninger og tjenester som innebærer bruk av kunstig intelligens. Et stort forskningsprosjekt skal sikre at de digitale løsningene som etableres er etisk forsvarlige.
I samarbeid med Sunnaas sykehus, Nesodden kommune og Sykehuspartner, jobber forskere fra Høgskolen i Østfold med å utvikle digitale løsninger som skal bedre samarbeidet mellom helsepersonell og pasienter som trenger rehabilitering. Målet er å sikre pasientene større eierskap til egen rehabilitering.
Korte nettsikkerhetskampanjer har liten eller ingen effekt ifølge forskning. Og IT-personell er dårligere enn andre til å gjenkjenne nettangrep under slike kampanjer.
Programmering er på full fart inn i offisielle lærerplaner helt ned på barneskolenivå. Utfordringen er at lærere har lite kunnskap om faget, noe som igjen gjør det vanskelig å lære bort. Dette ønsker forskere ved Høgskolen i Østfold å gjøre noe med.
Marius Geitle og Haris Jasarevic ønsket å bidra med noe nytt og unikt for norsk industri i kampen om å holde norske arbeidsplasser på hjemmebane. Resultatet ble firmaet Future Then.
Digitale tavler skal erstatte whiteboard og lapper på veggene og gi helsearbeidere i Moss kommune bedre oversikt. Hensikten med innføringen av tavlene er å gi pasienter så god helsehjelp som mulig.
Professor Stefano Nichele ved Høgskolen i Østfold har stor tro på at vi kan lære av biologien for å utvikle kunstig intelligens videre.
Forskere ved Høgskolen i Østfold utvikler et kunstig intelligensprogram som skal hjelpe elever å skrive gode tekster. Nå er første prototype klar for å testes ut på ungdomsskoleelever i Halden.
KOMMENTAR. Det er vel og bra at forskere fatter interesse for hvordan kunstig intelligens benyttes innenfor ulike politiske prosesser. Problemene oppstår når de bruker begeper «demokrati» og «demokratisering» feil eller ulikt.
