«(Når) gjør sosiale medier oss lykkelige?» er tittelen på en artikkel som professor Lin Prøitz har skrevet med flere forskere om emosjonelle aspektene ved digital teknologi. I følge professoren er søken etter lykke meningsløst – og en kortvarige, øyeblikks følelse som vi kanskje håper å få forsterket gjennom sosiale medier.
– Det er brukt som en sjablongaktig tittel. Vi kritiserer egentlig den rene lykkeforskningen. Vi higer etter en fantasi om lykke. Men livet består mest av tvil, ambivalens og usikkerhet og for mange også ensomhet. «Flyt-følelsen», som noen kaller lykke, kommer litt sånn sporadisk, mener Prøitz.
Lin Prøitz er gjest i podcast-serien ForskningsPrek.
– De aller fleste av oss mangler noe, selv de som ser lykkelige ut, hva enn det er. Selv de som fyller de parameterne vi tror er lykke; fin bil, hus, fine ferie-turer, barn, mangler noe. Folk har en sult etter å dekke det de mangler, og tenker at bare det er dekket så blir livet mitt komplett.
Her kommer sosiale medier inn og forsterker et ideal. Det kan gi folk meningsfulle liv, men også forsterke ensomhet.
«Vi forveksler rett og slett idealer med normalen og ønsker å reprodusere det.»
Lin Prøitz, Professor og sosiale medier-forsker ved HiØ
Sosiale medier kan gjøre livet både enklere og verre
Lin Prøitz har jobbet mye med kjønn, intimitet, seksualitet og følelser i sin forskning, og medieframstillinger av disse temaene.
Hun sier at sosiale medier har flere sider. Det kan gjør livet vårt enklere, men også verre.
Kontakten med mennesker blir både enklere men også bringe frem vanskelige følelser.
I sin forskning har Prøitz sett på ulike situasjoner og livsfaser gjennom kommentartråder i sosiale medier, intervjuet unge mennesker, og fulgt følelser som kommer til uttrykk gjennom sosiale medier.
Sosiale fora med likesinnede på nett gir viktig anerkjennelse
Prøitz har spesielt forsket på mennesker med interkjønn og subkulturen incels på nett.
Interkjønn er et paraplybegrep som viser til kroppslig mangfold blant personer født med atypiske kjønnskarakteristika. Incels utgjør en subkultur på nett, en gruppe menn som kjennetegnes av et ekstremt kvinnehat, en deterministisk selvforståelse og et fatalistisk samfunnssyn.
– Vi har undersøkt anonyme diskusjonsfora. Og i foraene som forøvrig er helt forskjellig for disse to gruppene, har vi sett på hvordan sorg, desperasjon og avmakt utspiller seg i anonyme forum-tråder, forteller hun.
Likheten er at det er et emosjonelt engasjement, og en viktig anerkjennelse menneskene som deltar får i denne typer anonyme fora med likesinnede.
Prøitz forteller at det er de samme mekanismene som gjelder for andre fora som samler for eksempel de som engasjerer seg i «Black lives matter» og «Mee too».
Et felles «terapi-rom», men også en plattform som styrker hatfølelser
Sosiale felleskap på nett kan ha en forsterkende effekt ved at du kan gå inn i en subkultur og få bekreftelse for de følelsene du har uten å bli korrigert og uimotsagt. Det er også en mulighet for å forene folk som hater.
– Det er derfor viktig å se med kritisk blikk på hvordan slike plattformer også kan være en vei til radikalisering, sier Prøitz.
Pandemi og lockdown har gitt mer ensomhet
Prøitz har også forsket på hvordan ensomhet har kommet til uttrykk på sosiale medier under pandemien og i perioder med lockdown. Hun har blant annet sett nærmere på dette blant frilansjournalister, som da ikke har tradisjonelle, faste ansettelser.
Det hun fant ut er at for denne gruppen har ensomhet blitt forsterket under pandemien. Det er blitt færre fysiske treffsteder og færre oppdrag for frilansere. Det har blitt hardere trøkk og mer ensomhet.
Samtidig har hun sett at sosiale medier også har gitt en form for støtte.
– Noen av de gruppene vi har sett på, forteller at den eneste kontakten de har hatt med andre i løpet av pandemi-perioden har vært i bestemte fora på nett, uten at dette er kartlagt systematisk, forteller Prøitz.
Sosiale medier kan forsterke grumsete følelser
Prøitz sier at det er noen problemer ved at vi har så mange å sammenlikne oss med hele tiden.
– Gjennom sosiale medier ser du hele tiden hvordan andre har det. Problemet er ofte at det ikke er hvordan vi faktisk har det, som er det vi legger ut på sosiale medier. Og særlig ikke de unge. Men mer hvordan vi ønsker å fremstå.
Dette gjelder både vokse og unge. Andres liv kan virke mer innholdsrike og meningsfulle og lykkelige enn hva som faktisk er tilfelle. Dermed kan vår egen ensomhet og tvil forsterkes.
– SoMe påvirker spesielt den oppvoksende generasjonen. De har fått inn den voksne verden mye tidligere enn det vi som vokste opp på 70-tallet gjorde. De har ikke rukket å opparbeide en modenhet og erfaringsbase før de blir eksponert for det voksen-verden har å by på.
– Det oppstår en krasj som påvirker selvfølelsen, mener Prøitz.
- Du kan bli trist og negativ av å se lykkelige sommerbilder på sosiale medier (Intervju med Lin Prøitz i ung.forkning.no/)
En illusjonær lykkefølelse?
Både unge og voksne poster det som er bra og det som viser en slags lykkefølelse. Men hvorfor poster vi ikke mer av det som viser hva vi faktisk føler?
– Mange tenker at idealene i vårt samfunn er normalen. Vi forveksler rett og slett idealer med normalen og ønsker å reprodusere det.
Prøitz mener vi gjør akkurat like ting for å oppnå tilhørighet og tillit, noe som kommer til uttrykk i sosiale medier. Vi vil ligne på andre for å høre til, og da blir det for risikabelt å vise frem for eksempel vonde følelser som sorg, isolasjon og avmakt i sosiale medier.
Samtidig er det viktig å få frem at med sosiale medier er det også blitt mer mangfold, og ytterkanter som kommer frem, selv om det ikke får så stor oppmerksomhet alltid.
Om du vil vite mer om Lin Prøitz sin forskning kan du lytte til intervjuet med henne i denne episoden av ForskningsPrek. Da får du også vite mer om hvordan TV-serien Skam har fått det til å gå varmt på sosiale medier utenfor landets grenser om hvor fint det ser ut til å være ung i Norge, hva som ligger i begrepet «FOMO»- fear of missing out, og om unge og eldre som tilpasser livet sitt så det skal ta seg godt ut på sosiale medier. Prøitz forteller om hvordan vi samhandler ulikt i de ulike sosiale mediekanalene som Snaphat, Instagram, Facebook og TikTok, og kort om hennes forskning på gaming.
Ikke minst får du høre om hvilket privilegium det er å være forsker og ha hele verden som sin arbeidsplass.
Hør hele podcast-episoden her:
