Hvordan former sosiale medier vår oppfatning av autisme?

PODCAST. Ingjerd Skafle sin interesse for autisme startet gjennom jobben som lektor i videregående skole. Der har hun over flere år jobbet med elever med autismediagnose. Hun ville lære seg mer om diagnosen og har siden fordypet seg i dette både gjennom en mastergrad og nå gjennom en doktorgrad. Målet hennes er å bidra til å avdekke feilinformasjon og stereotypiske holdninger som florerer om diagnosen, spesielt innenfor sosiale medier.  

I sin doktorgrad ser Ingjerd Skafle på hvordan det vi snakker om og diskuterer i sosiale medier er med på å forme vår oppfatning av autisme, akkurat som filmer og serier er med på å forme vår oppfating av diagnosen. Foto: HiØ.

Mange elever med Asperger vil være sosiale men får det ikke helt til

I sin master i spesialpedagogikk ved HiØ skrev hun om autisme, der hun intervjuet fem elever med Asperger syndrom og spurte hvordan de opplevde det å gå på vanlig skole.  

– Mange tror kanskje at elever med Asperger syndrom ikke ønsker å være sosiale, at de ønsker å sitte for seg selv istedenfor å jobbe i en gruppe. Og det gjelder kanskje for noen. Men det elevene som jeg intervjuet sa, var at de gjerne ville jobbe med andre elever, men fikk det ikke nødvendigvis til. Og de skjønner godt selv at de ikke mestrer det sosiale. 

Dermed blir det for mange en lettvint løsning å bare trekke seg litt unna, selv om det ikke er akkurat det de vil, forteller Ingjerd. 

– Det er derfor viktig at vi legger til rette for at denne gruppen kan være sosiale, sier hun i podcasten. 

Akkurat som film og serier, er sosiale medier med på å forme vår oppfatning av autisme

Det å ta en doktorgrad var ikke en plan Ingjerd hadde fra start, men når muligheten kom for å fordype seg mer i tema autisme og sosiale medier, slo hun til å søkte på den aktuelle stipendiatstillingen. 

I sin doktorgrad skal hun se på hvordan det vi snakker om og diskuterer i sosiale medier er med på å forme vår oppfatning av autisme, akkurat som filmer og serier er med på å forme vår oppfatting av diagnosen. 

På denne måten ønsker hun å kunne avdekke stereotypiske holdninger og feil informasjon. 

– Det forskes mye på autisme med ulik innfallsvinkel, hva er årsaken, hvilke ulike utfordringer som er ved ulike aldersgrupper. Det er en stor bredde i hvordan personer med autismeforstyrrelser fungerer, alt fra de som ikke har språk til de man neste ikke merker det på, forteller Ingjerd. 

Eksisterer det feilinformasjon om korona-vaksine og autisme?

Hennes neste prosjekt innen doktorgraden, blir å se på feilinformasjon om vaksiner og autisme. Det har vær mye kontroverser rundt at vaksiner skal være en årsak til autisme, noe som er tilbakevist. Det er likevel en teori som verserer rundt om nettopp den påstanden. 

– Jeg ønsker derfor å se om denne diskusjonen dukker opp i forbindelse med koronavaksine-diskusjonen. Om det er misinformasjon om det også i sosiale medier, sier hun. 

Ønsker å gi folk et mer nyansert bildet av personer med autisme

Ingjerd håper at forskningen hennes skal nyansere synet enkelte har på personer med autisme. Og de som jobber med personer med diagnosen, både lærere og innenfor helsefag skal få et mer nyansert bildet av denne gruppen. 

– Det stor forskjell på personer med autismeforstyrrelser og hvilke behov hver enkelt har for tilrettelegging, hvordan de ønsker å forholde seg til omverden og hva de trenger fra omverden, forteller hun. 

Konfliktperspektiv 

Tema for Forskningsdagene 2021 er fred og konflikt.

Et typisk konfliktområde innenfor forskningen på autisme, er at noen mener autisme er noe som kan kureres, mens andre retninger mener det er en variasjon innenfor oss mennesker som man skal legge til rette for. 

Fakta om aspergers syndrom

Aspergers syndrom er en autismespekterforstyrrelse karakterisert ved:

  • Forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønster
  • Begrenset og/eller stereotype interesser, aktiviteter og atferdsmønster
  • Autisme kan deles inn etter alvorlighetsgrad, Aspergers syndrom er en mild form for autisme.

    Personer med Aspergers syndrom har vanligvis gode læringsevner, gjerne normal eller over gjennomsnittlig god intelligens og ingen uttalt språkforsinkelse.

(Kilde: NHI.no)

Podcast-episoden med Ingjerd Skaffe hører du her:

ForskningsPrek på Spotify

Av Av Nina Skajaa Fredheim og Ann-Kristin Johansen
Publisert 18. sep. 2021 08:15 - Sist endret 18. jan. 2024 14:35