Varmere og våtere vær er den nye normalen. Og når ekstreme nedbørsmengder treffer oss, fosser vannet mot bakken og ned i etablerte rørsystemer. Så langt høres det kanskje greit ut. Men når rørsystemene under bakken ikke greier å ta unna regnvannet, så siver overvannet raskt inn i kjellere og hus. Skadepotensialet er stort.
- Kommer det litt for mye vann på for kort tid får folk fylte kjellere og gårdsplasser. Dette oppleves ille for det de det gjelder, og for de som ikke har opplevd det selv er det kanskje ikke like lett å forstå hvilket problem dette kan være.
Det sier forsker Geir Torgersen ved Høgskolen i Østfold.
Få forsinke vannet
Når ekstremværet inntreffer, er belastningen ekstra stor på rørsystemene under bakken i urbane strøk. Skal vi unngå hyppige oversvømmelser må vi konstruere og utvikle bygninger som både holder på - og samtidig forsinker regnvannet når det treffer bakken. På den måten vil mindre vann renne direkte til gater og rørsystemer mens det styrtregner.
Dette er hovedteorien til Torgersen og hans skandinaviske forskerkollegaer. Gjennom prosjektet «Green Sponge Buildings» har de sett nærmere på hvordan «grønne bygg» kan bidra til å redusere flomfaren i byområder.
- Vår hypotese er at dette har et stort uutnyttet potensiale, og vi ønsker å se nærmere på hvordan det kan gjøres best mulig, forteller han.
Grønne bygg, eller «green sponge buildings» (grønne svampebygg red.anm.) er bygg som har en overflate på vegger og tak som bidrar til å suge til seg regnvannet og bremse dets ferd mot bakken.
- Det finnes mye uutnyttede bygningsflater i dag og vi ønsker å se på hvordan disse kan bli en aktiv del av en klimatilpasningsløsning, forteller Torgersen.
Han har tidligere forsket på mer enkle, lokale overvannstiltak som for eksempel hvordan takvann kan ledes direkte ut på plenområdet knyttet til en bolig i stedet for å koble det til avløpsnettet.
- Med green sponge buildings så tar vi det litt lenger og tenker at man kanskje rett og slett kan holde igjen vannet på bygningen, forklarer han.
Kan måten du håndterer regnvannet ditt sammenliknes med måten du behandler husholdningsavfallet på? Hør forskerens svar på dette i podkasten!
Grønne vegger eller tak?
Byggene det er snakk om vil kunne ha enten grønne tak eller grønne vegger, eventuelt begge deler. Eksempler på grønne vegger vil være bygningsplater eller kassetter med små hull som beplantes før de festes til fasaden. For vanlig bygning som skal omgjøres til et grønt bygg vil grønne vegger mest sannsynlig være det mest aktuelle alternativet. Alle bygg er nemlig ikke dimensjonert for ekstravekten som et grønt tak vil innebære.
"De vi har intervjuet av byggeiere som har prøvd dette de ser seg ikke tilbake."
Geir Torgersen, forsker ved Høgskolen i Østfold om "grønne bygg"
Prosjektet har vist at bruken av grønne vegger er mindre utbredt enn grønne tak.
Men formålet med begge konseptene er altså det samme - å forsinke regnvannet.
- Kan man holde igjen noe av vannet sånn at det renner ut en stund etter at regnvannet er ferdig, så vil vannet fordele seg over lenger tid, og man kan gå ut fra at oversvømmelsene ikke blir like store som de hadde blitt om alt hadde rent ut med en gang, forklarer Torgersen.
Men ifølge forskeren vil grønne bygg også kunne konsumere deler av regnvannet.
- Det å forsinke er en vesentlig del, men hvis det kommer sol etter regnværet så vil noe av dette fordampe eller tas opp i planter. Så noe av det vil aldri renne ut på gata, legger han til.
Så hva har størst potensiale – grønne tak eller vegger?
- Det kommer litt an på om man snakker om å bygge nye bygg eller å renovere gamle.
Men en kombinasjon av både grønne tak og grønne vegger er kanskje det ideelle. Når det gjelder å samle opp vann og forsinke det, så vil kanskje tak være bedre, på den annen side så har du jo større arealer med vegger på en bygning enn du har med tak.
Felles utfordringer i de skandinaviske landene
Konseptet med grønne tak er allerede kjent fra gammel norsk byggetradisjon gjennom bruk av torvtak. I dag er dette særlig utbredt på fjellhytter. Ifølge Torgersen kan konseptet overføres til byene og større bygg, men da gjerne på flate tak, med andre vekster og med mindre jordtykkelse.
- Det er en ny måte å tenke på og man tenker at når det gjelder overvannshåndtering og de store oversvømmelsene som kommer så er det ofte i byområder at det skjer. Så kanskje må man ta noen idèer fra den tradisjonelle, gamle byggeskikken inn til byen, sier han.
«Klarer man å holde igjen overvannet ved kilden så er det et bidrag for fellesskapet.»
Gjennom prosjektet har Torgersen og forskerkollegaer i Sverige og Danmark undersøkt
hvilke holdninger det er til bruken av grønne bygg i Skandinavia og hvilket potensiale andre fagpersoner ser i dette.
- Landene har mange av de samme utfordringer så vi har delt erfaringer I dette prosjektet og det har vært viktig å se på om det er forskjeller mellom landene og om vi har vi noe å lære av hverandre, HiØ-forskeren.
Forskerne har intervjuet rådgivende ingeniører, bygningseiere og representanter for byggebransjen.
- På den måten fikk vi scannet litt over hva som går og gjelder og fikk høre hva de ser som utfordringer og muligheter, sier Torgersen.
Skepsis og kunnskapshull bremser utviklingen
Kartleggingen avdekket en rekke kunnskapshull knyttet til grønne bygg. Disse handler blant annet om:
- Potensialet ved grønne bygg – hvor mye vann samler de faktisk opp?
- Bærekonstruksjonen til eksisterende bygg og evnen til å tåle ekstra vektbelastning
- Brannfare
- Fuktproblemer
Og skepsisen til grønne bygg, hva handler den om?
- Det er en skepsis, og kanskje en berettiget skepsis vil jeg si i forhold til hva det vil koste, byggetekniske ting og om det vil kunne skape nye problemer. Og så er det dette med at man har lite erfaring med dette og tør vi å begi oss inn på det? Det er heller ikke til å komme fra at det krever en del kompetanse i forhold til drift og vedlikehold.
Ingen versting i klassen
Når det gjelder kartleggingen av allerede eksisterende, grønne bygg så er den utfordrende ifølge Torgersen. Via leverandører har de fått kjennskap til flere bygg i Oslo som allerede er etablert. Her er også flere under etablering.
- Det er ikke mange bygg med grønne tak eller vegger i Fredrikstad- regionen. Vi er derfor veldig interessert i å få tips om slike bygg, og gjerne der bygningseier tillater at vi kan installere små målesensorer knyttet til vannmålinger. Det hadde vært spennende om vi kunne ha fått flere bygninger lokalt som kan inngå i forskningen innen dette temaet, sier han.
Forskjellene mellom de skandinaviske landene viste seg å være mindre enn han først antok.
- Da vi begynte prosjektet trodde jeg at vi i Norge var sinker i forhold til de andre skandinaviske landene. Men de har nok ikke kommet veldig mye lenger enn oss og det synes jeg er interessant.
Faktisk kommer Oslo svært godt ut av sammenlikningen med andre byer i Skandinavia.
- Det vi fant ut er at Oslo kommune er de som har mest fokus på dette og har laget en plan for grønne tak og vegger på bygg, sier Torgersen og forteller at dette har vakt interesse i de andre skandinaviske landene.
Dårlig samfunnsøkonomi å bare bygge under bakken
Andre steder i verden har man kommet lenger i satsingen på grønne bygg.
Er det pisk eller gulrot som skal til for å fart på dette?
- Forhåpentligvis litt gulrot, at det her skal være noe folk synes er interessant. Dette er noe som gjør byggene penere og kanskje sentrumsområdene mer interessante å være i. Kanskje kunne man hatt noe støtteordninger for folk som gikk foran her. Men det kan nok være behov for litt strengere myndighetskrav.
Sammen med forskerkollegaene er han nå i gang med å planlegge videre forskning på temaet og håper med det å øke fokuset på muligheten som ligger i grønne bygg – og holdningene knyttet til konseptet. Torgersen håper også å få realisert et lokalt pilotanlegg som bygningseiere kan komme og se på og la seg inspirere av.
For løsningen på fremtidige utfordringer knyttet til mer ekstremvær og et våtere klima ligger ifølge forskeren på tiltak over bakkenivå.
- Det er ikke bare å sende regnvannet nedover og tenkte at det forsvinner ned i gatesluk og rørsystemet bringer det videre. For stadig utvikling av byer og urbanisering og mer ekstremvær som vi kan vente oss så er det ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt å bygge enda større rørsystemer under bakken som skal ta unna alt vannet, forklarer han og fortsetter:
- Vi må heller legge til rette for infiltrasjon eller tiltak som forsinker regnvannet lokalt. For å transportere unna de aller største regnskyllene, er vi nødt til å tilrettelegge trasèer på overflaten slik at flomvannet gir minst mulig skade på vei mot nærmeste bekk eller sjø.