Kristi Grønvold Bache har drevet mest med kreftforskning og hjerneslagforskning. Og selv om mye av veien har blitt til mens hun har gått, har hun også alltid hatt en interesse for tema og hadde lyst til å jobbe på Radiumhospitalet.
Etter fire år i USA der hun jobbet med nervesystemet, fikk hun en ekstra interesse for dette fagområdet.
Kristi startet i jobben som prorektor ved høgskolen 1. august. Hun kommer fra jobben som seniorforsker og forskningsleder for slagambulansen i Stiftelsen Norsk Luftambulanse.
Som stipendiat arbeidet Grønvold Bache med kreftforskning ved Radiumhospitalet og hun har fire år som postdoktor ved University of California, San Diego.
Veien har tatt henne til Østfold
Stillingen ved HiØ vekket Kristi sin interesse, og som fersk ansatt prorektor for forskning og formidling har hun har et inntrykk av at høgskolen er et sted der man kan ha en stemme, bli hørt og ha en innflytelse – i motsetning til hva som kanskje er tilfelle ved større og tyngre institusjoner der det kan være vanskeligere å nå frem.
Viktig med et godt støtteapparat rundt forskere
Når det gjelder forskningen ved høgskolen er Kristi ydmyk som ny i stillingen.
– Det er viktig for meg nå å observere og få med meg hva som allerede er på gang, sier hun i podcasten.
Kristi er spesielt opptatt av å legge til rette for forskere, at nye forskere som kommer til høgskolens blir godt ivaretatt, føler seg trygge og har et godt nettverk rundt seg, en velfungerende veilederstab.
Hun sier i podcasten at for å kunne være en god veileder skal du ikke bare kunne faget ditt, og derfor er det viktig å støtte opp om veilederne også og gi dem det de trenger for å bli gode.
Forskning kan være et minefelt
Tema for Forskningsdagene i år er fred og konflikt. Vi spurte Kristi hva som kan være et typisk konfliktområde innen forskningen slik hun ser det.
Kristi uttaler at forskning kan være et minefelt. Forskning er konkurransebasert og man holde merittlisten gående. Det kan være mange potensielle fallgruver, og det er mange ting som tyder på at vi kanskje må tenke annerledes enn vi har gjort før, også når det gjelder meritter og hvordan vi blir belønnet. For dette med åpen forskning, der du skal legge ut datasettene dine kanskje før du har publisert på dem selv, det kan føles som å gi fra seg babyen før den er klar.
Dette kommer vi ikke forbi, og det må vi ha en tanke for hvordan vi skal håndtere fremover. Da vil kanskje datasettene være like viktige som publikasjonene, uttrykker Kristi.
Ikke vær så redd – og vær deg selv!
Når det gjelder forskningsformidling er Kristi klar på at om forskningsresultatene dine skal ha en innvirkning, så må de formidles ut. Her legger hun også velt på at et godt støtteapparat rundt forskeren er viktig. Ikke minst er det er en fordel at veilederne vet litt om dette.
– Men ikke minst, ikke vær redd. Hun ønsker å viderebringe råd hun selv har fått; det å være åpen og være seg selv kommer man ofte lengst med.
Du finner podcast-episoden her:
