22/22 Styringsplan for forskning
Møtebehandling
Referatet ble sendt til møtedeltakerne i forkant og ble gjennomgått i møtet. Innspill fra diskusjonen i møtet:
- Innledningen Hensikten med denne styringsplanen er å operasjonalisere høgskolens overordnede strategiske plan relatert til forskning og kunstnerisk utviklingsarbeid (KU). Operasjonaliseringen vil skje i tråd med nasjonale og internasjonales retninger: det ble foreslått å endre «retninger» til «krav og retningslinjer» for å være tydelige på at dette dekker både jus og etikk.
- Vi må kommunisere ut at det overordnede målet vårt er robuste forskningsmiljøer. Innsatsområdene 1-3 dekker dette, men kunne vi forsterke fokuset på målet ved å koble dem tettere med kvalitetsindikatorene? Vi må både si hva vi skal gjøre, hvorfor vi skal gjøre det og ikke minst hvordan. Vi kan også se på designet i selve planen for å framheve dette. Kvalitetsindikatorene må ligge til grunn for alt vi gjør knyttet til forskningskultur ved HiØ.
- Det er viktig å ha klart for seg at styringsplanen er et dokument for forskningsledelsen ved HiØ, samt en oversikt for dekaner og rektor. Det er altså ikke noe behov for noen oppdragende effekt i selve planen, men på bakgrunn av strategien er det viktig at forskningsledelsen legger planer som både har en inspirerende og oppdragende effekt på forskningskulturen i institusjonen. Så er ikke HiØ større enn at forskningsledelsen sitter tett på fagmiljøene, og planen må kommuniseres ut til disse. For eksempel diskuterer prodekan for forskning ved LUSP planen under lokalt forskningsutvalg denne uken.
- Det kom ulike forslag på å stable om rekkefølgen på innsatsområdene, virkemidlene og kvalitetsindikatorene. Virkemidlene kan kanskje bakes inn i teksten under innsatsområdene, for eksempel? Kulepunktene bør også skrives helt ut som fullstendige setninger. For eksempel må det skrives helt ut hvordan HiØ skal jobbe med åpen forskning, hva som vil kreves av den enkelte forsker og hvorfor forskerne skal bruke krefter på dette.
- Vi må uansett implementere NOR-CAM i egen drift, og det er alltid lurt å bruke begreper som allerede brukes av sektoren knyttet til denne utviklingen – så hvorfor ikke dra inn noe herfra under virkemidler.
- Føringene det vises til bør kanskje refereres til i form av kilder, for å tydeliggjøre hvilket landskap vi navigerer i.
- Konklusjon: endringene handler mer om struktur enn innhold, noe som tyder på at planen snart er klar. Vi omstrukturerer for å gjøre budskapet enda tydeligere for mottakerne.
Vedtak
Planen tas tilbake til ProF-møtet for en siste diskusjon. Siste versjon sendes til medlemmene av sentralt forskningsutvalg, og selv om planen da i utgangspunktet er ferdigstilt åpnes det opp for noen siste kommentarer (på mail, ikke direkte i det ferdigstilte dokumentet).
23/22 Prorektor informerer
Møtebehandling
Prorektor informerte utvalget om aktuelle saker og ledet påfølgende diskusjon.
Budsjett for sentralt forskningsutvalg for 2023 er tuftet på noen hovedaktiviteter som i stor grad går på møtevirksomhet og utdeling av forskningsprisen. Vi ønsker også å arrangere en til to fagdager i regi av utvalget. Utenlandsstipendene er foreslått tatt ut av budsjettet til utvalget og overført til prorektor som vil delegere til fakultetene. Budsjettforslaget ble vist fram i møtet, dette går videre til høgskolestyret.
Eksternfinansiering: vi må sakte men sikkert bygge oss opp til å bli en institusjon i UH-sektoren som kan stå på egne ben når det gjelder å skaffe robuste samarbeidspartnere og eksternfinansiering.
The Agreement on Reforming Research Assessment og NOR-CAM, framtidens evaluering av forskere og karriereløp. Institusjonene som undertegner må ha en plan for hvordan vi skal evaluere forskningen vår dersom vi skal underskrive The agreement, og NOR-CAM er virkemiddelapparatet vi kan bruke for å oppnå dette. Dette jobbes mye med internt ved HiØ for tiden.
Hvordan skal vi jobbe videre med akademisk ytringsfrihet og Åpen forskning etter høsten to fagseminarer? All ære til de som arrangerte to svært gode fagseminarer. Nå er det på tide å implementere dette i hele institusjonen. Dette er ikke minst viktig når vi nå har får vårt første PhD-program. Det er naturlig å starte ved veilederne og øke deres kompetanse. HiØ ha en utlysninger ute hvor vi søker etter fagansvarlig for PhD-programmet, som blir sentralt i dette arbeidet.
Hvordan skal vi jobbe med institusjonell etisk godkjenning av forskningsprosjekter, ref. Institutional review boards.
Tidsskriftene øsker i økende grad institusjonell etisk godkjenning av forskningsprosjekter, og diskusjonen i møtet bar preg av at vi som institusjon ikke har klare retningslinjer for dette. Det ble både pekt på at dette er forskernes ansvar, og at institusjonen heller bør foreta risikovurderinger enn å gi godkjent-stempel.
Vi har allerede forskningsetisk råd som er oppe og går som rådgivende organ, og som også vil kunne tilby veiledning til forskerne. I tillegg har vi per i dag to rådgivere i forskningsadministrasjonen som jobber med etikk, pluss jurist og PVO. Det ble understreket at PVO gir råd om personvern, ikke forskningsetikk, og at REK godkjenner i henhold til helseforskningsloven. Noe ansvar kan legges hos forskningsgruppelederne når det kommer til etikk.
Vedtak
Tatt til orientering. Rutiner og støtteapparat er på plass, og det jobbes videre med implementering.
24/22 Eventuelt
Prorektor spurte om utvalgsmøtene fungerer etter hensikten, eller om det er noe utvalget ønsker å gjøre annerledes i 2023. Det er ønske om mer diskusjon og problematisering enn informering om saker framover. Innspill om savn om konkrete saker der vi kan utnytte kompetansebredden i forumet bedre førte til at prorektor vil be sekretæren mer aktivt hente inn saker til agendaen fra utvalgsmedlemmene.