01/23 Godkjenning av referatet fra møtet 22.november
Møtebehandling
Referatet tilgjengeliggjort for møtedeltakerne i etterkant av forrige møte.
Vedtak
Referatet godkjent.
02/23 Organisering av forskningssamfunnet ved HiØ
Møtebehandling
Saken ble meldt inn av Camilla Gjellebæk. Utvalget ble bedt om å diskutere og komme med råd om hvordan vi mest hensiktsmessig kan rigge en organisasjon hvor vi sikrer informasjonsflyt, at det er kommuniseres tydelig hva som forventes av forskerne, hvilke rammer man må forholde seg til, hvilken støtte som er tilgjengelig og andre mer praktisk orienterte saker.
Forskningsmiljøene er litt ulikt organisert ved fakultetene, prodekanene jobber med nye måter å organisere dette arbeidet og dette var også tema på forrige styreseminar. Vi har utfordringer knyttet til søking om eksterne midler, dette arbeidet kunne vært styrket om vi lager gode bærekraftige fagmiljøer som kan settes i kontakt med hverandre. Fra diskusjonen: Ved IFE har de forsøkt seg med Project Next Door (forskerne presenterer sine prosjekter internt slik at alle i organisasjonen bli kjent med hva de ulike gruppene jobber med). Vi må etablere arenaer der det er mulig å høre hva kollegaer holder på med, i tillegg er nettsidene viktig slik at alle kan holde seg orientert. Det må legges til rette for at forskergruppelederne kan møtes. Vi må forplikte forskergruppelederne og blant annet stille krav om å se utover egen gruppe og eget prosjekt, samt å ta ansvar for å knytte nettverk både internt og eksternt. Dette behøver ikke ta store ressurser, men forpliktelsen og plassering av ansvaret er viktig. Prodekan ved HVO ønsker seg en form for tverrfakultær forskerfest, med korte postepresentasjoner. Rådet til ledelsen blir at vi foreslår at prodekanene for forskning, gjerne i samarbeid med forskningsadministrasjonen, gjennomfører en lavterskel «fest» på hvert campus. Det vil også være i HiØs interesse å stille noen krav til forskerne i denne sammenhengen. Tradisjonelt har det ikke vært stilt store krav til utdeling av forskningstid, men det er viktig å huske på at noen betaler for denne forskningstiden. Stipendiatene har et stort behov for den landsbyen som må til for å oppdra dem. Kanskje kan stipendiatene utfordre veilederne sin her? Kan vi starte med at stipendiatene presenterer sine prosjekter? Et annet strategisk grep kan være å støtte opp under tverrfaglige forskningsprosjekter. Ved LUSP deltar forskergruppelederne ved internt forskningsutvalg tre ganger i semesteret, og utvalget brukes strategisk for å se på mulig samarbeid og løfte diskusjoner som angår flere grupper. Inn mot dette er det aktuelt å se på hvordan tverrfaglige samarbeidsprosjekter finansieres institusjonelt – for å unngå at samarbeid strander fordi man må diskutere hvem som tar regningene. Forskningen er selvstendig og autonom av natur, samtidig ser vi at utviklingen av forskningen virker best i de miljøene som får til samarbeid på tvers, der alle bidrar inn for å skape en god forskningsinfratruktur med åpenhet og deling for å styrke hverandre. Her er det nødvendig å skape en god struktur som legger til rette for dette samarbeidet. Det er naturlig å legge noe ansvar til dekanene for å skape en større bevissthet rundt dette både i eget fakultet og tverrfakultært. Vi har et virkemiddelapparat som allerede ligger der, blant annet søker forskerne «prosjektmidler» gjennom sin interne søknad om forskningstid og det kan iverksettes insentiver som premierer tverrfaglige søknader om eksternfinansiering.
Vedtak
Innspillene fra diskusjonen samles og legges fram for ledelsen med mål om å lage en institusjonell struktur for kulturbygging på dette feltet.
03/23 Fagdager 2023
Møtebehandling
Utvalget har midler til to fagdager, nærmere bestemt 100 000 NOK. Formidlingsutvalget er allerede i gang med planleggingen av en fagdag på Litteraturhuset under forskningsdagene i september, tematikken er akademisk ytringsfrihet. Formidlingsutvalget spør om sentralt forskningsutvalg ønsker å samarbeide om å arrangere denne dagen.
Tema for fagdag to er åpent. Møtet diskuterte muligheten for en ny fagdag med fokus på åpen forskning, eller en fagdag med fokus på søknadsskriving, eventuelt med fokus på Horisont Europa. Utvalget adresserte også utfordringen med å få forskerne til å delta på fagdager, for eksempel deltok to forskerne under forrige seminar om akademisk ytringsfrihet på Litteraturhuset i høst.
Forskningsrådet har initiert et nasjonalt nettverk for folkeforskning, her er det også temaer som egner seg for en fagdag.
Forskningsdirektøren foreslo en fagdag med fokus på forskningsetikk, et tema som tradisjonelt har vært et tema som treffer bredt, og vi kan også se personvern og Åpen forskning i sammenheng med dette. Dette er også et tema som vi kan få med flere ulike samarbeidspartnere inn i. Det vil være interessant å invitere inn foredragsholdere og paneldeltakere fra både jus- og etikksiden, og diskutere aktuelle case aktivt.
Vedtak
Det ble ikke konkludert i møtet om sentralt forskningsutvalg ønsker å samarbeide med formidlingsutvalget om fagdagen om akademisk ytringsfrihet. Det ble enighet om at det bør settes ned en arbeidsgruppe som kommer med utkast og forslag til neste utvalgsmøte, hvor vi sentrerer fagdagen rundt etikk, men trekker inn folkeforskning der det er relevant.
04/23 Bibliometri
Møtebehandling
Universitetsbibliotekar Heidi Bodal presenterte tall som biblioteket har levert til rapportering av kvantitative styringsparametre for 2022. På bakgrunn av presentasjonen ble utvalget oppfordret til å spille inn behov for bibliometri, tall og statistikk som biblioteket kan levere i framtiden.
Fra diskusjonen under presentasjonen: Er det relevant å snakke om betegnelsen riksmedier lenger? Dette er utdatert, og verden har forandret seg siden parameterne ble satt i 2018. Det er viktig å se på dette inn mot implementeringen av NVA: her kommer det inn andre kategorier for publikasjoner og formidling, og vi må både endre formidlingskomponenten og styringsparameterne ut fra dette. Det er viktig at vi sikrer at vi måler relevante parametre, f.eks. er det mer hensiktsmessig å måle antall siteringer på artikler publisert ved HiØ, i stedet for å måle antall siteringer per forsker knyttet til institusjonen. Heidi pekte på flere muligheter: det kan være aktuelt å se på hvilke kanaler forskerne våre velger å publisere i, og se mer på samarbeid med land og institusjoner.
Fram til nå har HiØ har som ambisjon å øke antall publiseringspoeng. Nå er vi på et nivå hvor vi kan sammenlikne oss med institusjoner som har universitetsambisjoner, og bør endre ambisjonene til å dreie i noen grad fra kvantitet til kvalitet. Vi må vurdere om vi skal se på nivå 2-siteringer og antall siteringer.
Vedtak
Presentasjonen tatt til orientering. Prodekan ved LUSP inviterer Heidi til lokalt forskningsutvalg for å holde en tilpasset presentasjon.
05/23 Eventuelt
Ingen saker meldt.