Høgskolen i Østfold (HIØ) og Høyskolen Kristiania (Kristiania) er begge undervisnings og forskningsinstitusjoner som gjennom sine forskere søker ny kunnskap, sannhet og innsikt. Kravet til god forskeradferd og forskningspraksis er omtalt i både universitet- og høyskoleloven og i forskningsetikkloven. Gjennom disse lovbestemmelsene plikter institusjonene[1] og deres vitenskapelig ansatte[2] å sikre og å etterleve anerkjente forskningsetiske normer. Dette gjøres blant annet ved å ha gode interne rutiner for behandling av tilfeller der det er mistanke om brudd på etisk ansvarlig forskeradferd eller forskningspraksis. I henhold til forskningsetikkloven § 6, er institusjonene videre pålagt å ha et uavhengig redelighetsutvalg.Høgskolen i Østfold og Høyskolen Kristiania har fra 2024 et felles redelighetsutvalg som følger «Retningslinjer for behandling av saker om mulige brudd på anerkjente forskningsetiske normer ved Høgskolen i Østfold og Høyskolen Kristiania». Retningslinjene angir rutiner for behandling av saker hvor det foreligger mistanke om brudd på anerkjente forskningsetiske normer knyttet til vitenskapelig virksomhet ved en av institusjonene.